Begrunnelse

Da Ot. prp. nr. 26 (1992-1993) om lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv ble behandlet i mai 1993, hevdet departementet at loven primært var for å beskytte utenlandske arbeidstakere mot urimelig dårlige arbeidsvilkår. Frp stemte i mot allmenngjøringsloven. I en sak som nylig har vært oppe i Haugaland tingrett, viser at allmenngjøring av tariffavtaler ikke er en god ordning og at det har gått inflasjon i å bruke begrepet sosial dumping. Saken dreier seg om en eiendomsutvikler som inngikk en avtale med et firma, der to polske snekkere var leid inn. Snekkerne opererte gjennom to selvstendige enkeltpersons foretak. Eiendomsutvikleren mente at snekkerne var utsatt for sosial dumping da de fikk en altfor lav timepris. Han valgte da å inngå egne kontrakter med de to enkeltforetakene, og ble stevnet inn for tingretten av firmaet som leide inn snekkerne pga. kontraktbrudd. Tingretten konkluderte med at snekkerne var selvstendige oppdragstakere, og at de derfor ikke blir omfattet av allmenngjøringsloven og tilhørende forskrifter. Videre viste retten til at den ene polske snekkeren ga uttrykk for at han i prinsippet kunne forhandlet om prisene som ble tilbudt av firmaet som leide han inn, men at han ikke gjorde det, blant annet fordi han var fornøyd med summen.
Det ble også påpekt at da den polske avtalen ble inngått kan hverken språk eller manglende kunnskap til norske forhold har vært et like stort problem, og at partene hadde gått åpent inn i avtalen. I dommen heter det at det dermed ikke er grunnlag for å vurdere om betalingen de har fått for oppdraget gjør at det er tale om sosial dumping.