Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1258 (2012-2013)
Innlevert: 30.04.2013
Sendt: 02.05.2013
Besvart: 08.05.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Ser statsråden at begrepet sosial dumping er blitt utvannet og mistet sin betydning slik det brukes i denne saken og i andre saker, der man påberoper seg at allmenngjøring av tariffavtaler ikke er overholdt, til tross for at loven ikke omhandler, blant annet selvstendige enkeltmannsforetak, og vil statsråden i stedet vurdere Fremskrittspartiets forslag om å få utredet en nasjonal minstelønn, for å styrke arbeidstakeres lønnsvilkår?

Begrunnelse

Da Ot. prp. nr. 26 (1992-1993) om lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv ble behandlet i mai 1993, hevdet departementet at loven primært var for å beskytte utenlandske arbeidstakere mot urimelig dårlige arbeidsvilkår. Frp stemte i mot allmenngjøringsloven. I en sak som nylig har vært oppe i Haugaland tingrett, viser at allmenngjøring av tariffavtaler ikke er en god ordning og at det har gått inflasjon i å bruke begrepet sosial dumping. Saken dreier seg om en eiendomsutvikler som inngikk en avtale med et firma, der to polske snekkere var leid inn. Snekkerne opererte gjennom to selvstendige enkeltpersons foretak. Eiendomsutvikleren mente at snekkerne var utsatt for sosial dumping da de fikk en altfor lav timepris. Han valgte da å inngå egne kontrakter med de to enkeltforetakene, og ble stevnet inn for tingretten av firmaet som leide inn snekkerne pga. kontraktbrudd. Tingretten konkluderte med at snekkerne var selvstendige oppdragstakere, og at de derfor ikke blir omfattet av allmenngjøringsloven og tilhørende forskrifter. Videre viste retten til at den ene polske snekkeren ga uttrykk for at han i prinsippet kunne forhandlet om prisene som ble tilbudt av firmaet som leide han inn, men at han ikke gjorde det, blant annet fordi han var fornøyd med summen.
Det ble også påpekt at da den polske avtalen ble inngått kan hverken språk eller manglende kunnskap til norske forhold har vært et like stort problem, og at partene hadde gått åpent inn i avtalen. I dommen heter det at det dermed ikke er grunnlag for å vurdere om betalingen de har fått for oppdraget gjør at det er tale om sosial dumping.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Allmenngjøringsordningen kan tas i bruk av partene i arbeidslivet for de bransjer der det oppstår problemer pga. dårlige lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Det er Tariffnemnda som fastsetter forskrifter om allmenngjøring. De største hovedorganisasjonene er representert i nemnda.
En nasjonal, lovfestet minstelønn vil være en utfordring for vårt system for lønnsdannelse. På sikt kan det bidra til å svekke sider av vårt arbeidsliv som er velfungerende i dag. Lovfestet minstelønn innebærer en innblanding i partenes avtalefrihet, og vil måtte fastsettes uten grunnlag i den enkelte bransjes vilkår for verdiskaping. Jeg frykter at lovfestet minstelønn kan bidra til å svekke grunnlaget for sterke og gode arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Dermed svekkes også fundamentet for det gode partssamarbeidet som vår arbeidslivsmodell er bygget på. Jeg frykter også at lovfestet minstelønn kan bidra til å svekke tariffavtalene som reguleringsinstrument.
Jeg mener at allmenngjøringsordningen er en bedre og mer treffsikker løsning enn en nasjonal minstelønn. Den er i realiteten en bransjevis minstelønnsordning, men som bygger på partenes avtalefrihet og ansvar for lønnsdannelsen. Vår norske allmenngjøringsordning innebærer at myndighetene ikke griper inn i lønnsreguleringen uten at det foreligger et klart dokumentert behov, og bare når en av partene i tariffavtalen som skal allmenngjøres, har bedt om det.
Evalueringen av regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping viser at tiltakene, herunder allmenngjøringsordningen, har hatt god effekt. Dette, sammen med konsekvensene for den norske arbeidslivsmodellen av lovfestet minstelønn, tilsier etter mitt syn at det ikke er behov for å utrede forslag om en nasjonal minstelønn. Jeg viser også til et forslag om nasjonal minstelønn er avvist i Stortinget. Departementet vil imidlertid arbeide videre med å gjøre allmenngjøringsordningen så hensiktsmessig som mulig. Jeg viser for øvrig til daværende arbeidsministers svar 10. februar 2012 på representantforslag 6 S (2011-2012).
Saken det er referert til fra Haugaland tingrett, endrer ikke mitt syn på denne problemstillingen. De aller fleste regler skaper fra tid til annen rettstvister. Det gir ikke grunnlag for å endre en godt fungerende ordning.