Skriftlig spørsmål fra Laila Gustavsen (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1260 (2012-2013)
Innlevert: 02.05.2013
Sendt: 02.05.2013
Besvart: 08.05.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Laila Gustavsen (A)

Spørsmål

Laila Gustavsen (A): Hvordan ser statsråden på situasjonen i tekstilbransjen og hva kan gjøres for å sikre norske forbrukere trygghet for at de tekstilene vi kjøper er produsert under akseptable forhold, for de som jobber i fabrikkene?

Begrunnelse

Tekstilindustrien i Bangladesh har gjentatte ganger vært preget av tragiske hendelser. Både branner og nå sist, en bygningskollaps, har tatt livet av flere hundre fabrikkarbeidere bare de siste månedene.
Tekstilbransjen er preget av manglende åpenhet. Bransjeforeningen Virke begrunner det i behovet for å holde konkurranseforhold hemmelig. Norske forbrukere vet derfor ikke om det tøyet vi bruker, de skoene vi har på oss, eller de gardinene og sengetøyet vi har i hjemmene våre er produsert i fabrikker med underbetalte fabrikkarbeidere som er tvunget til å jobbe i et svært skadelig arbeidsmiljø, for en lønn det ikke går an å leve av.
Gjentatte ganger er det dokumentert at tekstilbransjen i flere land preges av korrupsjon og brudd på standarder forankret i ILO regelverk.
I EU foregår det nå en lovgivningsprosess for å sikre at de som importerer varer til EU-markedet merker produktene med opprinnelsesland. Dette skal sikre større trygghet i det indre markedet og vil være EØS relevant. Det ville vært en styrke hvis merkeordningen ikke bare viste land, men også inneholdt en kode som viste hvilken fabrikk tekstilene er produsert på. Det ville gitt større åpenhet og innsyn og ville vært et viktig bidrag til å sikre at norske forbrukere ikke uvitende kjøper tekstiler som er produsert på fabrikker der de utnytter sine ansatte.
En slik merkeordning kan være et av flere bidrag for å sikre at norske og europeiske forbrukerne, enda bedre enn i dag, kan påvirke sitt kjøp i en etisk retning.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg er svært bekymret over situasjonen i tekstilbransjen i mange land. Mange liv har gått tapt i flere fabrikkbranner og nå nylig i en bygningskollaps i Bangladesh. Hendelsene tyder på alvorlige mangler i deler av verdens tekstilproduksjon. Inntrykket vi sitter med er at økt konkurranse om å produsere billigst mulig klær fører til et ”kappløp mot bunnen” når det gjelder arbeidsvilkår. Tekstilbransjen preges dessuten av svært uoversiktlige verdikjeder med hyppige skifter av underleverandører, og dette vanskeliggjør et systematisk etikkarbeid. Situasjonen reiser spørsmål om hva den internasjonale tekstilindustrien gjør for å ivareta sitt samfunnsansvar.

Jeg har jobbet aktivt overfor tekstilbransjen i Norge nettopp fordi det er nødvendig at hele bransjen tar ansvar. I et møte med sentrale aktører i november 2012 tok jeg opp åpenhet om leverandørlister og spørsmål knyttet til levelønn for tekstilarbeidere. Jeg utfordret selskapene til å være åpne om leverandørlister og til å sette frister for framdrift i etikkarbeidet. Jeg har nylig invitert tekstilbransjen til et nytt møte for å følge opp arbeidet bransjen gjør, og da med vekt på åpenhet og levelønn.

Jeg vil også vise til at departementet har støttet opp om initiativ som setter fokus på næringslivets etikkarbeid. BLD har støttet Tekstilpanelet, som er et bransjeinitiativ for en mer miljøvennlig og etisk produksjon. Gjennom tilskudd til Grønn Hverdag har vi bidratt til kartlegging av klesbransjens etiske retningslinjer, og arbeid med en informasjonskampanje rettet mot forbrukere.

Norske forbrukere kan spille en viktig rolle ved å stille spørsmål og ta informerte valg. Jeg er opptatt av at norske forbrukere skal få relevant og tilstrekkelig informasjon om miljømessige og etiske aspekter ved varer som tilbys i butikkene. Gode merkeordninger kan være viktig som forbrukerveiledning – og en måte å bevisstgjøre forbrukere om konsekvensen av forbruksvalg. Fra departementets side arbeides det for å tydeliggjøre hva de ulike merkeordningene betyr. Det er nylig lansert en merkeoversikt på forbrukerradet.no som gir veiledning om de vanligste merkene i norske butikker.

Departementet støtter også arbeidet med å videreutvikle de offisielle miljømerkene (Svanen og EU-miljømerket) som trygge og enkle miljøvalg i hverdagen. Miljømerkene stiller krav til hele produksjonsforløpet, og bidrar til kontroll på hele verdikjeden. Kravene til svanemerking av tekstiler er nettopp revidert.

Norske myndigheter har ikke juridiske virkemidler til å pålegge næringslivet mer åpenhet rundt arbeidsforhold og miljøbevissthet i arbeidsprosessen. De politiske virkemidlene er også begrensede fordi det handler om produksjon utenfor Norges grenser. Etter EØS-avtalen kan for eksempel ikke Norge ha egne regler med krav om opplysninger om hvor varer er produsert, fordi det vil bli ansett som en ulovlig handelshindring. Det må derfor arbeides internasjonalt for å få på plass felles standarder og regelverk. Her arbeider Norge på flere fronter.

Regjeringen la nylig frem Meld. St. 25 2012-13 Dele for å skape - Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken. Her fremheves det at det viktigste virkemiddelet for å få folk ut av fattigdom og bidra til mer rettferdig fordeling av samfunnets goder, er gode arbeidsplasser. Et godt organisert arbeidsliv styrker arbeidstakernes rettigheter, og meldingen varsler derfor økt støtte til oppbygging av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, sosial dialog og oppbygging av arbeidstilsyn i utviklingsland. Dette vil også være tema for utviklingsministerens besøk til Bangladesh i juni der forholdene for tekstilarbeiderne der vil være en hovedsak. UD arbeider nå med en avtale med ILO i Bangladesh for bruk av 14,5 millioner kroner til blant annet styrking av fagforeningsarbeid og samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversidene. Avtalen skal undertegnes under utviklingsminister Holmås’ besøk i Dhaka.

80 % av de som jobber innenfor denne industrien i Bangladesh er kvinner, og meldingen understreker betydningen av å fremme kvinners mulighet til å delta i arbeidslivet og et anstendig arbeidsliv i alle relevante sammenhenger.

For å sikre arbeidstakers rettigheter vil regjeringen stimulere til et tettere samarbeid mellom norske arbeidslivsorganisasjoner og etablerte bistandsorganisasjoner og fremme sør-sør-samarbeid mellom nasjonale og regionale arbeidslivsorganisasjoner i sør. Regjeringen vil øke bevilgningene til Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO (International Labour Organization) vesentlig. ILOs kjernekonvensjoner er blant de aller viktigste verktøy vi har i kampen mot uanstendige arbeidsforhold.

Fokus på hva norsk næringsliv kan bidra til i denne sammenheng vil styrkes. Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til å delta i planleggingen av næringslivsdelegasjoner ved statsbesøk og offisielle besøk til land kvalifisert som mottaker av norsk bistand, og i samråd med disse søke å benytte delegasjonene til å fremme norske erfaringer med sosial dialog og samfunnsansvar. Videre vil regjeringen stimulere næringslivet til å øke sine investeringer og skape anstendige arbeidsplasser og bidra til opplæring og utdanning av arbeidskraft lokalt. Regjeringen vil legge vekt på integrering av likestillings- og menneskerettighetshensyn i bevilgninger til norske arbeidslivsorganisasjoner og Norfund.

Norge har ledet arbeidet i FN med å få på plass veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Disse ble vedtatt med konsensus i FNs Menneskerettighetsråd. Med prinsippene har man for første gang et globalt normativt rammeverk på dette området. Flere selskaper og stater arbeider med å følge opp prinsippene. EU-kommisjonen har bedt alle medlemslandene om å lage nasjonale handlingsplaner for oppfølging. UD har nedsatt en embetsgruppe der alle relevante departementer deltar for å utarbeide en nasjonal handlingsplan for oppfølging av prinsippene.

Med utgangspunkt i OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er det opprettet et nasjonalt kontaktpunkt som behandler klagesaker, blant annet om påståtte brudd på menneskerettigheter og miljøskade. Ingen andre internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv har en slik klageordning.

I tillegg er EU en svært viktig aktør på området. EU vurderer nå muligheten for å innføre krav om merking av tekstiler med opprinnelsesland og eventuelt annen informasjon som kan bidra til sporing av produkter. Kommisjonen har fått laget en omfattende rapport om mulig merking av tekstiler, blant annet om opprinnelse, produsent, sporbarhet, allergener, sosiale forhold og miljø. EU-kommisjonen vil i september i år legge frem en meddelelse om opprinnelsesmerking og eventuelt andre mulige merkekrav. Vi følger dette arbeidet nøye, og vil fortløpende vurdere hvordan vi kan spille inn våre synspunkter og bekymringer i prosessen. Jeg tror det er særdeles viktig med ordninger som gjør det mulig for forbrukerne å gjøre bevisste, etiske valg.

En annen side ved tekstiler som er viktig for både tekstilarbeidere og forbrukerne, er omfanget av kjemikalier i tekstilproduksjon. Det kan brukes opptil 4 kg kjemikalier for å produsere ett kilo t-skjorter. EU-kommisjonen har nylig fått laget en forskningsrapport om sammenhengen mellom allergiske reaksjoner og kjemikalier i tekstiler. I rapporten anbefales en rekke tiltak. Mine kolleger på svensk side, miljøminister Lena Ek og EU-minister Birgitta Ohlsson, er også opptatt av dette og jobber aktivt for å få til EU-regulering av kjemikalier i tekstiler. Dette er et initiativ jeg støtter og som vi også vil følge aktivt fra norsk side.