Begrunnelse

Tekstilindustrien i Bangladesh har gjentatte ganger vært preget av tragiske hendelser. Både branner og nå sist, en bygningskollaps, har tatt livet av flere hundre fabrikkarbeidere bare de siste månedene.
Tekstilbransjen er preget av manglende åpenhet. Bransjeforeningen Virke begrunner det i behovet for å holde konkurranseforhold hemmelig. Norske forbrukere vet derfor ikke om det tøyet vi bruker, de skoene vi har på oss, eller de gardinene og sengetøyet vi har i hjemmene våre er produsert i fabrikker med underbetalte fabrikkarbeidere som er tvunget til å jobbe i et svært skadelig arbeidsmiljø, for en lønn det ikke går an å leve av.
Gjentatte ganger er det dokumentert at tekstilbransjen i flere land preges av korrupsjon og brudd på standarder forankret i ILO regelverk.
I EU foregår det nå en lovgivningsprosess for å sikre at de som importerer varer til EU-markedet merker produktene med opprinnelsesland. Dette skal sikre større trygghet i det indre markedet og vil være EØS relevant. Det ville vært en styrke hvis merkeordningen ikke bare viste land, men også inneholdt en kode som viste hvilken fabrikk tekstilene er produsert på. Det ville gitt større åpenhet og innsyn og ville vært et viktig bidrag til å sikre at norske forbrukere ikke uvitende kjøper tekstiler som er produsert på fabrikker der de utnytter sine ansatte.
En slik merkeordning kan være et av flere bidrag for å sikre at norske og europeiske forbrukerne, enda bedre enn i dag, kan påvirke sitt kjøp i en etisk retning.