Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at NAV har mulighet til å ta individuelle hensyn ved utdeling av graderte pleiepenger, og vil statsråden nå sørge for at foreldre til svært syke barn som mottar en etablert tilsyns- eller avlastningsordning på mer enn 3.75 timer per uke sikres en individuell vurdering?
Begrunnelse
I svaret, på mitt spørsmål vedrørende pleiepenger (Dokument nr. 15:1204 (2012-2013)), svarer ikke statsråden på spørsmålet om hvilken hjemmel NAV bruker til å sette en grense på 3.75 timers skolegang før foreldrene mister retten til pleiepenger, fordi foreldrene da etter NAVs vurdering kan arbeide over 50 pst. Sivilombudsmannen tar til orde for at blant annet nødvendig reisetid til og fra arbeid skal hensynstas, og at praktiseringen av regelverket er feil.
I VG 30. april kan vi lese at en trygdeekspert mener både NAV og statsråden feiltolker regelverket vedrørende pleiepenger. Trygdeeksperten mener at lovtolkningene og praksis er feil og innskrenkende i forhold til Stortingets intensjon, et syn hun deler med Sivilombudsmannen. I 2005 ble det gjort endringer i folketrygdloven § 9-11, som skulle presisere nærmere hva som skulle til for at omsorgspersoner for alvorlig syke barn skulle få rett til pleiepenger. Presiseringene fra Stortinget var ment å sikre familier som trenger det rett til pleiepenger i kritiske faser, og meningen var at den skulle inkludere flere familier og gjøre det lettere å kombinere arbeid og tunge omsorgsbyrder.
Spørsmålsstiller har merket seg at direktoratet nå er i ferd med å gjennomgå praktiseringen av regelverket for graderte pleiepenger, og eventuelt ta opp et behov for justeringer med departementet. Det betyr at det er uklarheter i forhold til hvordan regelverket skal tolkes, noe som ikke bør ramme svært syke barn og deres foreldre inntil det foreligger en presisering. Denne uklarheten tyder også på at det ikke er en hjemmel for å nekte foreldre pleiepenger dersom barnet er i en etablert tilsyns- eller avlastningsordning mer enn 3.75 timer, nettopp fordi det ikke kan settes likhetstegn mellom tiden barnet har tilsyn og mulighetene for foreldre til å arbeide nøyaktig den samme tiden.