Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1272 (2012-2013) Innlevert: 03.05.2013 Sendt: 06.05.2013 Besvart: 14.05.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad
Bård Hoksrud (FrP): For å finansiere Bømlopakken skal innkreving av bompenger skje bl.a. ved bomstasjonen på Spissøy og på ferja mellom Langevåg og Buavåg fra 2.5.13. Bomstasjonen ligger på en vei som Trekantsambandet allerede har finansiert gjennom bompenger. I tillegg er det personer som bor på Spissøy som jobber på Stord og derfor ikke bruker veiene i Bømlopakken, men likevel blir avkrevd flere tusen kroner i bompenger i året til Bømlopakken. Mener statsråden dette er rettferdig, og i tilfelle ikke, vil hun se på om det bør gjøres endringer?
Marit Arnstad: Samferdselsdepartementet viser til at Stortinget sluttet seg til delvis bompengefinansiering av Trekantsambandet gjennom behandlingen av St.prp. nr. 36 (1995-96). Innkrevingen startet opp i 2001 og ble avsluttet 30. april 2013.Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 78 (2008-2009) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinansiering av Bømlopakken. Denne ble utviklet i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen. Bompengene skal gå til å delfinansiere prosjekter og tiltak på fylkesvegene i Bømlo kommune.Retningslinjene for bompengeprosjekter forutsetter at det er sammenheng mellom nytte og betaling. Nytteprinsippet innebærer at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegprosjektet bompengene finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet være med på å betale. For bompengepakker stilles ikke samme direkte krav til sammenheng mellom nytte og betaling. Slike pakker består av flere prosjekter som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i området, og som til sammen bidrar til økt framkommelighet. Nytteprinsippet er presisert i Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, side 93. Innkrevingsopplegget i Bømlopakken innebærer at alle som passerer inn og ut av Bømlo kommune må betale bompenger. Av St.prp. nr. 78 (2008-2009) framgår det at trafikken gjennom bomstasjonen på Spissøy og i ferjesambandet Langevåg – Buavåg vil fordele seg mot ulike målpunkt på Bømlo. Trafikantene vil derfor i ulik grad ha nytte av prosjekter og tiltak i Bømlopakken. Statens vegvesen pekte videre på at den interne trafikken på Bømlo får nytte av utbyggingen i Bømlopakken uten å betale bompenger, men over tid vil trolig en større del av disse trafikantene betale bompenger. Denne problemstillingen er vanlig i bompengepakker. I St.prp. nr. 78 (2008-2009) ble det vist til at Bømlo kommune i stor grad er en del av et felles arbeids-, service- og boligmarked i Ytre Sunnhordland, og det er en vesentlig trafikk over kommunegrensene. Det var dessuten dette innkrevingsopplegget det var lokalpolitisk støtte til. Av St.prp. nr. 78 (2008-2009) framgår det at Bømlo kommune også vurderte et innkrevingsopplegg med flere bomstasjoner for å knytte betalingen mer direkte mot de ulike prosjektene og tiltakene. Det ble lagt til grunn at det da ville være nødvendig med minst 5-6 bomstasjoner for å fange opp de ulike trafikkstrømmene. Dette alternativet ville medføre vesentlig høyere innkrevings- og driftskostnader. Alternativet med flere bomstasjoner ble derfor forkastet i den lokale prosessen.Samferdselsdepartementet viser til vurderingene i St.prp. nr. 78 (2008-2009).