Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1294 (2012-2013)
Innlevert: 08.05.2013
Sendt: 08.05.2013
Besvart: 16.05.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvorfor mener statsråden det er akseptabelt at ukontroversielle utbyggingsprosjekter av småkraft skal ha saksbehandlingstid på snart to år etter godkjenning av NVE, og vil statsråden foreta seg noe konkret for å hindre det jeg mener er uakseptabelt lang saksbehandlingstid?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål nr. 1195 og statsrådens forsøk på svar. Jeg er skuffet over at svaret mer enn antyder at begrunnelsen for spørsmålet ikke er blitt lest. Det fører til at jeg må stille spørsmålet på nytt. Saken jeg viste til er ikke en klagesak. En klagesak kan neppe betegnes som ukontroversiell. Spørsmålet brukte som eksempel en sak vedrørende Fjellet småkraftverk, Godal småkraftverk og Bestul pumpestasjon. Det er ikke en klagesak og saken er ikke kontroversiell.
På tross av dette har departementet vært ute av stand til å ta en beslutning på nærmere to år. Derav spørsmålet om en slik saksbehandlingstid er akseptabelt. Statsråden svarer ikke på det spørsmålet. Jeg må si at jeg forventer et noe mer grundig svar denne gangen hvor statsråden også tar konkret stilling til om slik saksbehandlingstid er akseptabelt for ukontroversielle søknader om bygging av ukontroversiell småkraft.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I sitt siste spørsmål henviser nå representanten spesifikt til en søknad både om overføring, regulering og pumping av vann i tillegg til bygging av vannkraftverk..

Tillatelser til regulering av vann gis med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. Tillatelser etter denne lov vedtas av Kongen i statsråd. NVE behandler søknaden og sender sin innstilling til departementet. I tillegg til de krav til saksbehandling som følger av vassdragsreguleringsloven, er det nødvendig med en omfattende behandling ut fra de krav til kunnskapsgrunnlag, avbøtende tiltak, samlet belastning med mer som fremgår av naturmangfoldloven.

Departementet følger deretter lovpålagte prosedyrer for høring og departementsforeleggelse før tillatelse gis i statsråd. Alle de saksbehandlingsprosessene som her er nevnt, medfører en betydelig tidsbruk som ikke lar seg endre uten betydelige strukturendringer i lovverket.

Saksbehandlingstiden er ikke alltid avhengig av størrelse, men avhenger av de enkelte sakenes kompleksitet, kunnskapsgrunnlag, konfliktgrad mv. Det har de senere år vært et svært stor tilgang av nye saker om vannkraftutbygging. Departementet kan ikke behandle alle saker samtidig; noe som ville medføre en kapasitetsoppbygging som det ikke ville være hensiktsmessig å foreta. Som hovedregel behandles derfor saker kronologisk etter som de kommer fra NVE. I perioder med stor sakstilgang er det ikke til å komme fra at de sist ankomne sakene må vente i noe tid.

Som jeg nevnte i mitt forrige svar til representanten har Regjeringen styrket saksbehandlingskapasiteten både i OED og NVE de siste årene. Vi ser dermed at køen av alle typer saker reduseres og tiden fra sakene kommer fra NVE til de blir avsluttet, går ned.