Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1324 (2012-2013)
Innlevert: 15.05.2013
Sendt: 16.05.2013
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 31.05.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å redusere omfanget av villedende matmerking i Norge?

Begrunnelse

Den 15. mai i år offentliggjorde Mattilsynet en rapport som avslørte at villedende matmerking er svært utbredt i matbransjen. Mattilsynets kontroll omfattet 79 matvareprodusenter, og av disse fikk 39 merknader for villedende merking av sine produkter. 94 av totalt 195 kontrollerte produkter fikk merknader.
Mattilsynet understreker i sin rapport at de har undersøkt såkalte "risikoprodukter" innen kategoriene basismatvarer og juice / fruktdrikker, altså produkter der det erfaringsmessig fins hyppige avvik fra bestemmelsene i Merkeforskriften. Derfor er ikke resultatet av undersøkelsen dekkende for matbransjen generelt.
Likevel er forholdene som Mattilsynet har avdekket, alvorlige:
For det første gjør omfanget av villedende merking av basismatvarer at tilliten mellom produsent og konsument brytes ned. Dette er bekymringsfullt sett i lys av en målsetting om å sikre norske forbrukere norsk mat av høy kvalitet. Tap av tillit rammer ikke bare norsk næringsmiddelindustri, men i siste instans også bonden som leverer råvarene. Både landbruket og næringsmiddelindustrien i Norge er næringer under press, og det siste disse næringene trenger er at deres gode omdømme trekkes i tvil. Bygging av tillit mellom produsent og konsument er en lang og møysommelig prosess, å ødelegge denne tilliten er fort gjort hvis ikke nødvendige grep blir tatt.
For det andre viser rapporten fra Mattilsynet at det later til å være store forskjeller mellom ulike bedrifter i næringsmiddelindustrien når det gjelder etterlevelse av regelverket. Mens noen produsenter går helt fri for merknader om villedende merking, får andre merknader på alle kontrollerte produkter. Dette er i realiteten konkurransevridning: De som tar "snarveier" når det gjelder bruk av billige ingredienser og tilsetningsstoffer, i kombinasjon med villedende merking, kan vinne markedsandeler på grunn av innsparte kostnader og dermed lavere pris ut til forbruker.
Når Mattilsynet påviser avvik, blir det gjort vedtak med pålegg om å rette opp avviket. Bedriftene rapporterer når avviket er lukket, og mattilsynet kontrollerer at påleggene er gjennomført. Så sant tidsfristene overholdes, blir det vanligvis ikke gjennomført sanksjoner etter påviste avvik fra Merkeforskriften.
Det kan synes som om gjeldende praksis dermed gir rom for bevisst bruk av villedende merking av matvarer for å oppnå økt fortjeneste og økte markedsandeler. Gjentatte brudd på regelverket vil i liten grad gi sanksjonsmessige konsekvenser. Det er likevel grunn til å understreke at eventuell feilmerking med overlegg for å vinne markedsandeler, ikke er dokumentert i Mattilsynets rapport av 15. mai 2013.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: I tillegg til hovedformålet om å sikre helsemessig trygg mat, har matloven blant annet som formål å fremme helse og forbrukerhensyn. Merking av matvarer er et viktig tema i Folkehelsemeldingen, som Regjeringen nylig la fram. Merkingen skal gi forbrukerne opplysninger om innholdet i maten, slik at de kan velge sunn og helsefremmende mat. Merkingen skal videre gi forbrukerne tilstrekkelige og riktige opplysninger om andre forhold og egenskaper ved matvarene, slik at de kan gjøre bevisste valg.
Utviklingen av regelverket går i retning av mer omfattende generelle bestemmelser om merking av mat. Samtidig blir det færre særskilte merkekrav for de enkelte matvarene, for eksempel om varebetegnelser og innhold. Riktig merking blir stadig viktigere.
Gjeldende generelle bestemmelser om merking av mat vil om ikke lang tid bli erstattet av et oppdatert regelverk om matinformasjon. Næringsdeklarasjon blir obligatorisk på alle matvarer. Den skal inneholde informasjon om innholdet av energi, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. Det blir også strengere regler om merking av ingredienser, allergener og matvarenes opprinnelse.
Det er viktig med godt regelverk. Jeg er også opptatt av at regelverket skal etterleves. Både Forbrukerrådets kampanje i fjor og Mattilsynets rapport som nylig ble lagt fram, viser at det fortsatt er mye å hente. Det er ikke akseptabelt at aktører i matmarkedet bryter regelverket og gir forbrukerne uriktig eller villedende informasjon om maten. Ikke bare svekker det forbrukernes mulighet til å gjøre sine valg på riktig grunnlag – det undergraver tilliten, også til lovlydige aktører i matmarkedet.
Jeg vil ta opp disse forholdene når jeg møter representanter fra ulike deler av bransjen. Det er viktig at bransjeorganisasjoner og markedsaktører følger opp merkingskravene. Men det er den enkelte virksomheten selv som har ansvaret for å etterleve regelverket, blant annet ved å ha internkontrollsystemer som også omfatter merkingskravene.
Merking og matinformasjon er markedsføring, og markedsføring er salg og økonomi. Uærlig og villedende merking kan gi uberettigete fordeler i et marked med like regler for alle. Matloven skal også ivareta hensynet til aktørene langs matproduksjonskjeden. Også derfor er det viktig at merkereglene håndheves, og at regelbrudd følges opp.
Jeg har vært i kontakt med Mattilsynet om oppfølgingen av denne tilsynskampanjen. Mattilsynet er opptatt av at regelverket om merking av mat etterleves. Når det påvises brudd på regelverket, skal feil og mangler rettes. Mattilsynet opplyser at avvik som ble avdekket under kampanjen følges opp overfor den enkelte produsent, importør eller butikk som stod for omsetningen. Det blir gjort på vanlig måte med de virkemidlene som matloven gir Mattilsynet hjemmel til å benytte. Valg av riktig sanksjonsmiddel vurderes fra sak til sak avhengig av overtredelsens karakter og størrelse.
Mattilsynet framhever at dette er en tilsynskampanje der man har sett på utvalgte varer, og særlig lagt vekt på villedende merking. Dette er forhold som har betydning for forbrukerens tillit. At noen produkttyper går fri nå, betyr ikke nødvendigvis at det ikke begås overtramp blant andre aktører og andre kategorier av matvarer. Undersøkelsen bygger opp under et inntrykk av at noen produsenter tar seg til rette og tøyer grensene. Det rammer ikke bare forbrukerne, men også andre aktører i matproduksjonskjeden fra primærprodusenter og foredlingsledd til omsetningsledd og dagligvarekjeder.
Mattilsynet vil fortsatt rette oppmerksomheten mot alle forhold rundt merking av mat, særlig hos produsenter og importører. Jeg har tillit til at de vil prioritere dette arbeidet. Bransjen må på sin side sette seg inn i og følge regelverket. Virksomhetene må gjennomgå sine interne rutiner for å sikre at kravene til merking av matvarer etterleves.