Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1329 (2012-2013)
Innlevert: 16.05.2013
Sendt: 16.05.2013
Besvart: 28.05.2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Gjeldsnivået i kommunene har ifølge KS aldri ligget på et så høyt nivå som nå. I et oppslag i NRK 18.april fremkommer det at gjelden i kommunesektoren har økt fra 15 prosent av inntektene i 2006, til nærmere 45 prosent ved utgangen av 2012, og hvis denne utviklingen fortsetter vil gjelden kunne komme opp i 75 prosent av inntektene innen kort tid.
Er statsråden tilfreds med denne utviklingen og kan hun anslå hva som er et uakseptabelt høyt gjeldsnivå for hele kommunesektoren?

Begrunnelse

Spørreren viser til oppslag på NRKs nettsider 18.april der det fremkommer at kommunesektoren nå har en gjeld på over 350 mrd. kroner, og at denne gjelden vokser med over 500 mill. kroner i uken. Det virker å være en nasjonal trend at kommuner over hele landet påtar seg store gjeldsforpliktelser for å bygge ut sin infrastruktur.
Sjefsøkonom Per Richard Johansen uttaler i oppslaget at en kommune med høy inntektsvekst vil kunne betjene gjelden. Men hvis gjelden blir for høy i forhold til inntekten, må kommunen stramme kraftig inn på driften ved en eventuell renteøkning. De siste årene har gjelden vokst raskere enn inntektene, og veksttakten ligger slik an at dette kommer til å fortsette også fremover.
Spørreren viser til at regjeringen i Meld. St. 2 (2012-2013) Revidert nasjonalbudsjett 2013 skriver at den renteeksponerte gjelden, det vil si den delen der kommunene selv må dekke renteutgiftene, ved inngangen av 2013 utgjorde omlag 30 pst. av inntektene.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Høyere gjeld er et resultat av det høye investeringsnivået i bygg og anlegg som kommunene har hatt de siste årene. I perioden 2006-2012 har kommunesektoren foretatt investeringer for 327 mrd. kroner (tall fra Nasjonalregnskapet i 2012-priser). Nærmere to tredeler av investeringene har kommet innenfor barnehage, utdanning, helse og omsorg samt samferdsel. Det betyr bl.a. nye sykehjem, flere omsorgsboliger, bedre skolelokaler og utbygging og oppgradering av veinettet.

Tall fra Kostra indikerer at i størrelsesorden 60 prosent av investeringene har blitt finansiert ved låneopptak. Kommunestyrer og fylkesting står i utgangspunktet fritt til å lånefinansiere infrastrukturtiltak med tilhørende renter og avdrag. Høy gjeld er ikke nødvendigvis negativt i seg selv og kan bero på et ønske fra kommunens eller fylkeskommunens side om å fordele inntekt og utgifter over tid.

Under denne regjeringen har det vært en kraftig vekst i kommunesektorens inntekter. Det gjør dem i stand til å håndtere en høyere gjeld. Den finansielle situasjonen i kommunesektoren tyder også på at kommunene og fylkeskommunene håndterer sin gjeld innenfor de økonomiske rammene de har til rådighet, på en god måte. Netto driftsresultat har de siste årene utgjort om lag 3 prosent, i tråd med hva Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler for å opprettholde en sunn økonomistyring over tid. Antall kommuner i økonomisk ubalanse (registrert i Robek) er lavt. For øyeblikket er 47 kommuner i Robek. Til sammenligning var tallet 116 sommeren 2005.

Samtidig er det ikke all gjeld som belaster kommuneøkonomien. Noe videreformidles til privatpersoner og selskaper. Noe knytter seg til rentekompensasjonsordninger, der staten dekker renteutgiftene, og noe knytter seg til investeringer innenfor tekniske tjenester, der innbyggerne gjennom de kommunale avgiftene dekker renter og avdrag. Når det tas hensyn til dette, tilsvarte den gjelden der renteutgiftene faktisk belaster kommunesektorens økonomi, om lag halvparten av bruttogjelden på 344 mrd. kroner ved utgangen av 2012. Kommunesektoren har i tillegg andre rentebærende plasseringer (bankinnskudd og plasseringer i sertifikat- og obligasjonsmarkedet). Ved en eventuell renteoppgang vil inntektene fra disse øke og delvis motsvare effekten som en økt rente har på gjelden. Dersom en også tar hensyn til dette, kan kommunesektorens totale renteeksponering ved utgangen av 2012 anslås til om lag én tredel av bruttogjelden (om lag 115 mrd. kroner).

Kommunesektoren har til nå håndtert gjeldsøkningen og vært i stand til å betjene de lånene den har uten at dette har svekket kommuneøkonomien i vesentlig grad. Etter hvert som renten kommer tilbake til et normalt nivå, vil det belaste kommunebudsjettene mer enn hva det gjør i dag. Det er viktig at kommunene gjør en vurdering av hvor mye høyere gjeld og rente de tåler, og at de tar høyde for dette når de planlegger nye investeringer og utbygging av tjenestene.