Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1340 (2012-2013)
Innlevert: 16.05.2013
Sendt: 21.05.2013
Rette vedkommende: Nærings- og handelsministeren
Besvart: 29.05.2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I kjølvannet av Johs. Lunde konkursen ble flere kjøpere av småbåter rammet av et tvetydig lovverk. Disse hadde kjøpt og betalt båter i god tro, og var ukjent med at selger ikke registrerte kjøper som ny eier i Skipsregisteret.
Anser statsråden rettsvernsreglene for båter under 15 meter til å være gode nok?

Begrunnelse

Med referanse til “Lov om fritids- og småbåter går det frem at registrering av småbåter er opphevet. Ref. tekst i Kapittel 2. "Registrering av småbåter Kapitlet er i praksis opphevet, idet § 6, § 7, § 14, § 16, § 17, § 18 og § 19 er opphevet ved lov 20. desember 2002 nr. 98 (ikr. 1 jan 2003), og § 2, § 3, § 4, § 5, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13 og § 15 er opphevet ved lov 17. juni 2005 nr. 77."
Når det gjelder rettsvern reguleres kjøp av småbåt i.h.t forbrukerloven/godtroerversloven. Denne loven sier kjøper har rettsvern av en vare(båt) i det han har handlet i “god tro” og overtatt varen(båten). Unntak for denne loven fremgår av kapitel 4.1 som sier loven ikke kommer til anvendelse for skip med største lengde over 15 meter eller mer.
Sett i lys av denne lovgivningen fremgår det at kjøp av båter under 15 meter reguleres av forbrukerloven og kjøper har rettsvern når båten er overtatt.
I kjølvannet av en større konkurs i Stavanger kommer det frem at flere båter under 15 meter er registrert i skipsregisteret. Det som videre har blitt avdekket er at sjøloven åpner for frivillig registrering av båter ned til 7 meter noe som ikke fremgår av “lov om fritids- og småbåter”.
Skipsregisteret tolkes å være et real-register. Intensjonen til realregistrene er at vi skal ha enkle rettsvernsregler som skal bidra i positiv forstand for den enkelte forbruker. I disse tilfellene er ikke intensjonen oppfylt da de er blitt en fallgruve.
Med referanse til skipsregisterets hjemmeside går det frem at dette ikke er en unik problemstilling. Mange av kunngjøringene gjenspeiler båter under 15 meter hvor eierskifte/hjemmel ikke er overført riktig.
De beskrevne forhold gjenspeiler forhold som tilsier at rettsvernsreglene for båter under 15 meter ikke er gode nok. Det er derfor behov for å harmonisere lover og registrer, oppdatere veiledninger, innføre tiltak som sikrer forsvarlig merking av båter.
Interesseorganisasjoner som KNBF har lenge ønsket en oppgang i disse rutinene da de hevder de ikke er gode nok.
Sakene i kjølvannet av Lunde-konkursen indikerer at Norge ikke har gode nok lover/rutiner som gir rettsvern for båtkjøpere. Som følge av dette taper også staten penger(båter blir ikke fortollet da vi ikke har registreringsplikt), flere register (skipsregister, småbåtregister) blir en fallgruve for forbrukeren (flere båter står i to register med forskjellig eiere.)

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Dagens regler om registrering har i stor grad vært uendret siden 2007, og har ikke vært gjenstand for særlig kritikk. Fritidsfartøy over 15 meter skal registreres, mens fartøy mellom 7 og 15 meter kan registreres i skipsregisteret. Registrering skaper sikkerhet for eierforhold, rettsvern og panteheftelser. Grunnen til de mange kunngjøringene om registrering på Sjøfartsdirektoratets hjemmesider skyldes i hovedsak nyregistrering av fritidsfartøy pga. at eiere ikke kan dokumentere tidligere eierforhold.

Det fremkommer av godtroervervsloven § 4 at loven gjelder ikke for ”skip på 15 meters største lengde eller mer, eller annet skip eller innretning som er registrert i skipsregisteret” (min uthevning). Det følger altså av regelverket at fritidsfartøy som er registrert ikke omfattes av godtroervervsloven. Fra år 2010 ble fritidsfartøy under 15 meter som er registrert omfattet av krav til merking utenpå skroget, jfr. forskrift om skips navn, kjenningssignal, merking og hjemsted mv. § 9. Dette gir en indikasjon på at skipet er registrert og bidrar til enklere å kunne identifisere eierforhold. Imidlertid vil skip registrert før 2010 ofte kun være merket på innsiden av skroget.

Både selger og kjøper har plikt til å registrere endringer i eierforholdet, jfr. Sjøloven § 13. I saken det henvises til ble denne plikten dessverre ikke fulgt. For at regelverket skal fungere er det svært viktig at brukere/kjøpere av fritidsfartøy er informert om at fartøy mellom 7 og 15 meter kan registreres i et realregister - skipsregisteret. Dermed vil en kjøper kunne kontakte registeret for å sjekke fartøyets status, og eventuelt sørge for omregistrering/sletting.

Svindel og bedrag kan man imidlertid aldri fullt og helt gardere seg mot. Noen ganger følges ikke de lovpålagte/kontraktsfestede forpliktelser, ofte med alvorlige konsekvenser. Et realregister er ment å skulle skape en trygghet om eierforhold og gi rettsvern for eierrettigheter og panteheftelser.

Obligatorisk småbåtregister ble avviklet i 2002. Deretter ble det inngått kontrakt med Redningsselskapet om drift av et frivillig småbåtregister. Verken småbåtregisteret eller det tidligere obligatoriske småbåtregister var realregistre. Jeg vil be Sjøfartsdirektoratet bidra til økt kunnskap om ordningen med frivillig registrering av fritidsbåter i Skipsregisteret og konsekvensene av slik registrering.