Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1345 (2012-2013)
Innlevert: 21.05.2013
Sendt: 22.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden å ta initiativ til at det gjennomføres et forskningsprosjekt vedrørende forebyggende helsekontroll av benskjørhet for å redusere tallet brudd blant eldre?

Begrunnelse

Norge topper verdensstatistikken når det gjelder benskjørhetsbrudd. Hvert år brekker 15 000 personer håndleddet og 9 000 brekker lårbeinet. Annenhver norske kvinne og hver fjerde mann over 50 år vil få et brudd som følge av benskjørhet (osteoporose). Kostnadene for samfunnet er betydelig og de direkte kostnadene anslås til ca. 1,6 milliarder kroner årlig.
USA anbefaler screening for benskjørhet for kvinner eldre enn 65 år, og Karolinska Institutet i Stockholm som er ett av verdens ledende universitetssykehus gjennomfører for tiden et forskingsprosjekt der mer enn 10 000 kvinner er screenet for benskjørhet rett etter at de har foretatt mammografiscreening. Karolinska Institutet bruker en metode der benskjørhetsscreeningen foretas på eksisterende mammografiutstyr. Flere norske private røntgenkjeder tilbyr nå denne metoden for screening av benskjørhet.
I Folkehelsemeldingen, God helse - felles ansvar (Meld. St. 34 (2012-2013)), etterspør statsråden mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten, og benskjørhet beskrives som enn alvorlig sykdom for eldre. Undertegnede mener att disse spørsmålene hører sammen og at Norge som topper verdensstatistikken når det gjelder benskjørhetsbrudd bør arbeide for forebyggende helsekontroller (screening) av benskjørhet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Screening er tiltak for å identifisere hvilke personer i en tilsynelatende frisk befolkning som har økt risiko for sykdom eller som har sykdom i en tidlig fase. Personene som identifiseres ved screening kan bli tilbudt informasjon, videre undersøkelser og/eller behandling for å redusere risiko eller komplikasjoner av sin sykdom. Det finnes flere typer screening, blant annet massescreening, som er screeningundersøkelser der store, tilsynelatende friske befolkningsgrupper kontaktes med formål å finne dem som har risikofaktorer eller sykdom. En annen type screening er høyrisikoscreening, der screeningprogrammer er innrettet mot personer med særlig høy risiko.
WHOs krav til screeningprogrammer slår blant annet fast at sykdommen det screenes for skal utgjøre et vesentlig helseproblem, at det skal finnes effektiv og tilgjengelig behandling, at det skal være egnede tester eller undersøkelsesmetoder, og at kostnadene ved screeningprogrammet skal stå i et rimelig forhold til helsetjenestens samlede utgifter. Innføring av nye screeningprogrammer bør skje på grunnlag av solid vitenskapelig evidens. Helst bør de innføres som del av en pågående og sammenliknende effektstudie. Det er viktig å legge til rette for løpende evaluering, kvalitetssikring og balansert og oppdatert informasjon til publikum både om fordeler og ulemper med å delta i screeningprogrammet. Forslag til nye screeningprogrammer må vurderes i en budsjettsammenheng og bør legges frem for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Helse- og omsorgsdepartementet har ingen umiddelbare planer om å iverksette et slikt prosjekt.
Jeg er enig med representanten i at osteoporose og osteoporotiske brudd er en folkehelseutfordring. Folkehelsemeldingen, Meld. St. 34 (2012-2013) God helse – felles ansvar, omtaler omfang og utfordringer knyttet til brudd og osteoporose hos eldre. Forekomsten av brudd i Norge er blant de høyeste i verden. Jeg er også enig i at forebygging er både nødvendig og viktig – både utenfor og i helse-tjenesten. Grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom hele livet legges i barne- og ungdomsårene. Dette gjelder også skjeletthelse. Det er vel kjent at lav vekt og fysisk inaktivitet er en risikofaktor for osteoporose. Det samme er dårlig vitamin d-status, kortisonbehandling, røyking og høyt alkoholinntak. Osteoporose kan til en viss grad forebygges gjennom bl.a. gode levevaner som fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Tilførsel av vitamin d og kalsium i ung alder samt allsidig og vektbærende fysisk aktivitet i oppveksten er viktig for normal skjelettutvikling og et høyt benmassenivå. Fysisk aktivitet er videre en viktig faktor for skjelettets mekaniske egenskaper og kan utsette det aldersrelaterte tapet av benmasse og redusere risikoen for å falle, gjennom blant annet bedre balanse. Denne ”helsekapitalen” må bygges og ivaretas gjennom det generelle folkehelsearbeidet.
I Folkehelsemeldingen legges det vekt på å gi barn og unge en god start i livet med like muligheter til et godt liv og å skape et helsefremmende samfunn som gjør det enklere å ta sunne valg på de arenaer hvor folk lever sine liv – i bo- og nærmiljø, på skolen og arbeidsplassen. Meldingen legger gjennom sektorovergripende samarbeid og virkemiddelbruk et godt grunnlag for å fremme befolkningens fysiske aktivitet og muligheter for gode matvalg. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste og frisklivstilbud i kommunene skal videreutvikles og styrkes. Dette er fulgt opp i forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneøkonomiproposisjonen for 2014.
Innsats for å forebygge fall og brudd blant eldre ivaretas i ordinære helse- og omsorgstjenester i kommunene og gjennom Nasjonal strategi for å forebygge ulykker som medfører personskade 2009-2014. Det legges særlig vekt på tiltak som kan hindre tap av benmasse og effektive tiltak for å forebygge fall.