Trine Skei Grande (V): Vil statsråden umiddelbart stanse den pågående seismikkskytingen og samarbeide med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om faglig forsvarlige tidsvinduer det kan drives seismikkskyting, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at aktiviteten ikke bryter med naturmangfoldlovens bestemmelser?
Begrunnelse
Spørsmålsstiller er blitt kontaktet av Samarbeidsrådet Nord, som er et samarbeidsorgan for Fiskarlaget Midt-Norge, Nordland Fylkes Fiskarlag, og Fiskarlaget Nord. De viser til at det foregår seismiske undersøkelser N 70 o til N 72 o, utenfor Troms vest og Finnmark. Områdene er åpnet av oljedirektoratet til tross for advarsler fra Havforskningsinstituttet. Deler av dette området utgjør et viktig område for torskegyting og loddegyting, og i tillegg er deler av området i drivbanen for torskeegg og larver gytt lenger sør og som skal opp til Barentshavet. Larver og yngel har ikke samme evne til å stikke av fra lydkildene som stor fisk, og i følge Havforskningsinstituttet kan lydenergien fra seismisk aktivitet drepe larver og yngel i nærheten av luftkanonene og gjøre skade på hørsel, nyrer, hjerte og svømmeblære. Det er dokumentert at fiskeegg og larver tar skade av trykkbølgene av seismikkanonene, og det er stor enighet internasjonalt innen havforskningsmiljøene. Havforskningsinstituttet har også foreslått flere forskningsprosjekter for å øke kunnskapen blant annet om påvirkninger på gytevandring og gyting
Havforskningsinstituttet har frarådet at det drives seismiske undersøkelser i deler av området av hensyn til både gyting og gytevandring for torsk og lodde. Det er slik at torskeegg og larver driver i gjennom områder med seismikkskyting, og vi kan risikere at en hel årgang nord-østarktisk torsk og lodde blir kraftig redusert. Flere fiskearter er avhengig av et vellykket gyteresultat og er nå inne i en meget sårbar periode.
Når natur er truet har myndighetene en plikt til å vurdere tiltak etter Naturmangfoldloven, og i loven kommer det klart frem at det bør legges et føre var prinsipp til grunn der det mangler kunnskap, og at det i alle offentlige beslutninger så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.