Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1363 (2012-2013)
Innlevert: 24.05.2013
Sendt: 24.05.2013
Besvart: 06.06.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Når et regjeringsparti varsler omlegginger i næringspolitikken kan dette skape uro
Er statsråden enig med SV i at NUF-ordningen fremmer sosial dumping og derfor må forbys, og kan statsråden redegjøre for om regjeringen nå vil reversere utviklingen også på andre områder i næringspolitikken som redusert aksjekapital og opphevet revisjonsplikt for små aksjeselskaper, som hadde til hensikt å få NUF-registreringene over til ordinær registrering i Norge?

Begrunnelse

Det vises til sak i Klassekampen 24. mai 2013, hvor det fremgår at SV og Rødt ønsker å forby organisasjonsformen NUF (Norskregistrerte Utenlandske Foretak), fordi den angivelig fremmer sosial dumping.
Antall NUF i Norge hadde en sterk vekst etter årtusenskiftet.
Etter at Norge reduserte minstekravet til aksjekapital og opphevet revisjonsplikten for små aksjeselskaper, er fortrinnene NUF har hatt fremfor norske aksjeselskaper blitt vesentlig redusert. Dette er endringer Stoltenberg Il - regjeringen lenge blokkerte i Stortinget, før det i den senere tid har blitt en viss bevegelse i disse spørsmålene.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Med “NUF-ordningen” antar jeg at stortingsrepresentanten sikter til adgangen for utenlandsk stiftede foretak til å drive virksomhet gjennom filial e.l. i Norge. Til dette vil jeg først få bemerke at såkalte “NUF” (Norskregistrerte Utenlandske Foretak) ikke er en ensartet gruppe virksomheter. NUF benyttes som betegnelse på en filial/avdeling av et utenlandsk foretak som er registrert i Norge, og da først og fremst som registerklassifikasjon i tilknytning til foretaksregistrering i Brønnøysundregistrene. NUF er imidlertid ikke betegnelsen på en bestemt organisasjonsform, og kan derfor omfatte en rekke forskjellige typer selskapsrettslige konstruksjoner. I hovedsak er det de foretaksrettslige reglene i stiftelseslandet som gjelder for foretaket, men de må på samme måte som andre næringsdrivende innrette virksomheten sin i Norge i samsvar med norske lover og regler.

Blant næringsdrivende NUF kan det skilles mellom såkalte konsern-NUF (norske avdelinger av utenlandske konserner), såkalte ENK-NUF (selvstendige næringsdrivende i utlandet som driver næringsvirksomhet i Norge) og såkalte NUN-NUF (utenlandske selskaper som utelukkende eller nærmest utelukkende driver virksomhet i Norge, gjerne selskaper som nordmenn har registrert i utlandet).

I utgangspunktet må opprettelse av NUF anses for å være en legitim måte å drive virksomhet på, og det vil uansett ikke være aktuelt å innføre et generelt forbud mot at utenlandske selskaper driver virksomhet i Norge gjennom filial. Etter EØS-avtalen vil det heller ikke være anledning til å innføre noe generelt forbud mot at virksomhet i Norge drives gjennom filial av selskap stiftet i en annen EØS-stat.

Samtidig har det ved tidligere anledninger blitt konstatert at særlig de såkalte NUN-NUFene skaper enkelte utfordringer, bl.a. for kontrolletatene og politiet, og man har innen denne gruppen av foretak over tid også sett flere eksempler på mindre seriøse virksomhetsetableringer i Norge.

Myndighetene har valgt å benytte forskjellige virkemidler for å møte disse utfordringene. Arbeidet med å harmonisere rammebetingelsene for norske foretak og for NUF, slik at konkurranse skjer på mest mulig like vilkår, har vært viktig. På den ene siden har regjeringen derfor arbeidet for å bedre kontrolletatenes tilgang til opplysninger om NUF samt sørget for at kontrollhjemler i større utstrekning gjelder likt overfor NUF og andre foretak. Det vises i den forbindelse for eksempel til at det i 2009 ble fastsatt endringer i regnskapsforskriften som gir bedre muligheter til å utnytte opplysninger hos offentlige etater som ledd i å håndheve regnskapsplikten til NUF, og at det i 2010 ble innført adgang for ligningsmyndighetene til å gi pålegg om revisjon for NUF på lik linje som andre aksjeselskap.

På den annen side har myndighetene også gjennomført betydelige forenklinger for norske selskaper. Slike forenklingstiltak har dels også hatt som formål å redusere bruken av NUF. Dette gjelder bl.a. forslagene om opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskaper og reduksjon i kravet til aksjekapital for å stifte aksjeselskaper, som stortingsrepresentanten viser til. Det vises til omtalen av formålet med disse tiltakene i hhv. Prop. 51 L (2010-2011) og Prop. 148 L (2010-2011).

For øvrig kan det være grunn til å bemerke at myndighetenes politikk synes å ha vært vellykket når det gjelder å redusere bruken av NUF. I følge tall fra Brønnøysundregistrene økte den samlede populasjonen av aksjeselskaper med ca. 7 pst. fra 2011 til 2012, mens det i samme periode ble ca. 15 pst. færre NUF i Norge.

Etter det jeg har fått opplyst fra Justisdepartementet, foreligger det ikke planer om å reversere endringen av minstekravet til aksjekapital. Finansdepartementet arbeider for tiden med å evaluere virkningen av revisjonsfritaket, i henhold til anmodningen til regjeringen fra den samlede finanskomiteen i Innst. 235 L (2010-2011), om å følge nøye med på utviklingen med hensyn til økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser, og foreslå avbøtende tiltak dersom det viser seg at oppheving av revisjonsplikten fører til en uønsket utvikling. Det er ikke grunnlag for å forskuttere resultatene av evalueringen, men per i dag foreligger det ikke planer fra regjeringens side om å gjeninnføre revisjonsplikt for små aksjeselskaper.