Skriftlig spørsmål fra Janne Fardal Kristoffersen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1369 (2012-2013)
Innlevert: 27.05.2013
Sendt: 27.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Janne Fardal Kristoffersen (H)

Spørsmål

Janne Fardal Kristoffersen (H): Har statsråden tenkt å endre på kravene fra Husbanken, slik at kommunene/regionene kan få tilskudd til å bygge de lokalitetene de faktisk trenger for å kunne tilby øyeblikkelig hjelp døgntilbud, og hvordan kan det ha seg at veilederen fra Helsedirektoratet sier at man kan gi tilskudd til ombygging for å få på plass øyeblikkelig hjelp døgntilbud, mens Husbanken utelukkende forholder seg til regelverk for sykehjemsplasser?

Begrunnelse

I forbindelse med samhandlingsreformen, jobber flere av landets regioner aktivt for å få på plass øyeblikkelig hjelp døgntilbud. For flere regioner er det slik at de har tilgang på gamle lokaler (for eksempel nedlagte lokalsykehus), men disse må moderniseres og tilrettelegges før de kan tas i bruk. I veilederen for Helsedirektoratet står det at Husbanken kan gi tilskudd til slik utbygging.
Det er da svært underlig at Husbanken legger til grunn krav i forhold til sykehjemsplasser, når regionene søker om midler til å bygge om for øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Da vil man i realiteten aldri nå frem med en søknad. Behovet på et akuttmottak hvor flere pasienter ligger på overvåkning/observasjon, er naturlig nok et helt annet enn på sykehjem, hvor kravene sier at pasientene skal ha enerom og eget bad. Det kan virke som om det er dårlig kommunikasjon mellom Helsedirektoratet som utarbeider veilederen og det departementet som styrer Husbanken og regelverket. Samhandlingsreformen er underfinansiert og skal regionene ha mulighet til å bygge ut øyeblikkelig hjelp døgntilbud, så må de kunne forholde seg til et tydelig og klart regelverk og ordninger som fungerer i praksis.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Som en del av samhandlingsreformen tas det sikte på å innføre plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig-hjelp-døgntilbud fra 2016. Tilbudet skal innføres over tid, og plikten trer i kraft når tilbudet er bygget ut. Midler overføres gradvis fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at etablering av tilbud fullfinansieres. 1,1 mrd. kroner skal overføres over en 4 års periode. Kommuner får tilskuddsmidler fra direktoratet ved søknad og fra HF/RHF når tilbudet er etablert. Helsedirektoratet har utarbeidet informasjonsmateriell som skal hjelpe kommuner og helseforetak i etableringen av tilbudet.

Som en del av utredningen forut for innføringen av ordningen, ble det gjennomført en kostnadsberegningssak i tråd med konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og KS. I materialet presiseres at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser også kan ”benyttes av kommuner som ønsker å bygge ut sin kapasitet av heldøgnsplasser for ø-hjelpstilbud så lenge prosjektene for øvrig er i samsvar med ordningens krav, som for eksempel universell utforming, tilpasset mennesker med demens og kognitiv svikt mv.”

Formålet med investeringsordningen er som kjent å dekke kommunenes behov for heldøgns omsorgsplasser gjennom nybygging eller renovering. Slike plasser kan brukes både til korttids- og langtidsopphold i sykehjem og omsorgsboliger. Dette er plasser med lang levetid (minimum 30 år), som kan bli brukt til mange ulike formål og mange ulike brukergrupper i løpet av denne perioden.

Det har siden handlingsplan for eldreomsorg ble lansert, vært et mål at alle som ønsker skal kunne tilbys enerom, og tilsvarende at mennesker som ønsker å bo sammen, skal få mulighet til det. Den såkalte ”eneromsreformen” har stått og står høyt på den politiske dagsorden. Kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien legger til grunn at brukerne skal tilbys enerom. Det er imidlertid ikke et krav i investeringsordningen om at alt som bygges skal være enerom. Dersom kommunen har behov for å bygge rom for flere, kan de gjøre det.

For tildeling av investeringstilskudd skal ordningens kriterier følges. Et kriterium er at de heldøgns omsorgsplasser som bygges skal være tilpasset personer med demens og kognitiv svikt i tråd med Demensplan 2015. Dette innebærer små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. Det forutsettes i ordningen at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass.

Mange ø-hjelpsplasser vil bli bygget i, eller i tilknytning til, allerede eksisterende bygningsmasse hvor kommunene står fritt til å disponere plassene som både langtids- og korttidsplasser. Det må videre legges til grunn at ø-hjelpsplassene også vil bli brukt av pasienter med demens og kognitiv svikt. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å stille andre krav til ø-hjelpsplasser enn for andre korttidsplasser, som for eksempel rehabiliteringsplasser.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at investeringskostnadene ved etablering av ø-hjelpsplasser er fullfinansiert fra staten, dersom kommunene i tillegg til å benytte

ø-hjelpstilskuddet også mottar investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken. Kommunene er ikke forpliktet til å følge investeringsordningens kriterier ved etablering av ø-hjelpsplasser, dersom ø-hjelpsplassene finansieres uten investeringstilskudd. Kommunene står altså fritt til å etablere ø-hjelpsplasser med enklere utforming som finansieres med det statlige ø-hjelpstilskuddet, eller ø-hjelpsplasser i tråd med investeringstilskuddets kriterier.

Jeg kan også opplyse at forskriften om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser nylig er endret. Med endringen åpnes det for at også helseforetak kan disponere plasser dersom tilbud om heldøgns helse- og omsorgstjenester ved disse plassene skjer i samarbeid med kommuner. Det forutsettes at det er en klar fordeling av ansvar for plassene mellom partene, og at helseforetaket forplikter seg til å finansiere driften av plassene de har ansvaret for.