Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1372 (2012-2013)
Innlevert: 27.05.2013
Sendt: 28.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvorvidt ofrene etter Thalidomide-skandalen skal tilkjennes noen form for erstatning av skadene de ble påført i Norge?

Begrunnelse

På 1950- og 1960 tallet ble gravide kvinner tilskrevet legemiddelet Thalidomide som blant annet var kvalmestillende for morgenkvalme. Andre igjen fikk det utskrevet som sovemedisin. I tidsrommet slutten av 1950- og begynnelsen av 1960 tallet, ble det født omkring 10 000 thalidomide barn i verden. Det ble i Norge anerkjent 13 rammede, 12 av disse lever i dag.
Disse barna fra er i dag i 50-årene, og vi vet at enkelte lider med kropper som de selv oppgir til å fungere som om de er 70- 80 år. Jeg har blitt fortalt at de fleste av disse Thalodimide rammede har levd et liv i smerter.
Vi har blitt informert om at blant annet land som Storbritannia, Tyskland, Italia og Sverige har fått kompensasjon for skadene de ble påført.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Innledningsvis vil jeg gi uttrykk for min dype medfølelse med de personene som må leve sitt liv med skader etter bruk av thalidomidholdige legemidler som deres mødre benyttet under svangerskapet.
Når det gjelder erstatning til disse personene, ble det i 1969 inngått et forlik mellom legemiddelfirmaet Astra og saksøkerne (mødrene til de thalidomidrammede) om endelig skadeoppgjør (erstatning). Ifølge forliket forpliktet Astra seg til å utbetale et årlig indeksregulert bidrag til et norsk thalidomidfond. Bidragene utbetales til de bidragsberettigede fra et livrentefond (A-fondet)og et bidragsfond (B-fondet). Fra A-fondet utbetales det automatisk en sum til hver av de nå 12 berettigede, fastsatt avhengig av den enkeltes skadegrad. Fra B-fondet har det blitt bevilget midler til de berettigede etter søknad, basert på gjeldende behov til enhver tid. Fra 2013 er B-fondet avviklet, og det er nå bare ett fond. Fondet forvaltes fra 2013 av en forretningsfører og et råd bestående av to personer.
Den Norske Thalidomide Forening har, uavhengig av utbetalingene fra fondet, ønsket en særskilt erstatning til de thalidomidrammede i Norge. I den forbindelse har foreningen også vist til at Sverige, Tyskland, Italia og Storbritannia har utbetalt slike erstatninger. I Norge har man ikke gått inn for en særskilt erstatningsordning for de thalidomidrammende.
I St. meld. nr. 44 (2003-2004) om erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener, var hovedkonklusjonen at det bør vises tilbakehold med opprettelse av særskilte billighetsbaserte erstatningsoppgjør, og at alle former for rimelighetsbaserte erstatningskrav for fremtiden bør kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen. I Innst. S. nr. 152 (2004-2005) sluttet justiskomiteen seg til at oppretting av flere særskilte erstatningsordninger er lite hensiktsmessig. Dette sluttet også Stortinget seg til ved sin behandling av meldingen.