Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1377 (2012-2013)
Innlevert: 28.05.2013
Sendt: 28.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Jeg viser til regjeringens høringsnotat om fremtidig rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA).
Hvordan forklarer helseministeren at personer som blir tiltrodd og tar på seg arbeidslederansvaret for assistentene sine med alt det innebærer (Arbeidsmiljøloven, HMS, arbeidsplaner, timelister osv.), ikke samtidig forventes å kunne ta ansvar for sin egen helse, medisiner og andre rutiner?

Begrunnelse

BPA krever at personen med assistansebehovet, eller en nærstående der hovedpersonen er barn eller utviklingshemmet, selv tar ansvar for sitt eget liv og sin egen assistanse. BPA forutsetter at man må ville det, lære det, og gjøre det. Man må styre assistansen sin selv, man må lære å være en god arbeidsleder, og en må omsette dette i praksis, slik at en skaper en god arbeidsplass for assistentene sine.
I høringsnotatet om rettighetsfesting av BPA skriver helse- og omsorgsdepartementet at en rettighetsbestemmelse må avgrenses til "praktisk bistand og opplæring", og at "helsetjenester" følgelig må holdes utenfor rettigheten. Dette begrunnes bl.a. med assistentenes status som ufaglærte, og det hevdes at det er kommunen som må ha ansvar for å lære opp nødvendig personell, og ikke personen med assistansebehovet.
Praksis i dag er at personlige assistenter bistår med helserelaterte oppgaver som mennesker uten assistansebehov utfører på egenhånd. Den funksjonshemmede har selv ansvaret men trenger hjelp i utførelsen, for eksempel å løfte en tablett til munnen. Det vil være feil å trekke på helseressurser til dette, helseressurser som er mangelvare. Funksjonshemmede med BPA er selvstendige, friske mennesker med et behov for personlig og praktisk bistand. De har ikke behov for at andre tar ansvar for deres liv.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg først tilkjennegi min enighet med stortingsrepresentant Dåvøy i at personer som blir tiltrodd og tar på seg arbeidslederansvaret i en BPA-ordning, samtidig må kunne forventes å ta ansvar for sin egen helse, medisiner og andre rutiner. Når rett til å få tjenester organisert som BPA er avgrenset til ”praktisk bistand og opplæring” – med den konsekvens at helsetjenester er holdt utenfor – så bunner det overhode ikke i noen mistillit til tjenestemottakerne. Avgrensningen er foretatt ut fra hensynet til ryddighet i ansvarsforholdene.

Kommunene er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å sikre at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Av lovens § 4-1 fremgår at tjenestene som ytes skal være forsvarlige og at tjenesten skal være tilrettelagt slik at personellet som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og at det er sikret tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten. Uavhengig av om kommunen velger å yte tjenesten selv, eller om kommunen velger å kjøpe disse tjenestene av private aktører, så er det et kommunalt ansvar å sikre at forvarlighetskravet til enhver tid er oppfylt.

Det følger av ovennevnte at det å yte kommunale helsetjenester krever at kommunen har sikret at tjenesteutøveren har fått nødvendig opplæring. Forsvarligheten med å la ufaglærte assistenter utføre helsetjenester må derfor vurderes individuelt og egner seg dermed ikke i en rettighet.

Avslutningsvis har jeg lyst til å påpeke at mange kommuner i dag velger å trekke inn tjenester som for eksempel hjemmesykepleie i BPA-ordningen. I de tilfeller kommunen har valgt å gjøre dette, er dette ut fra en hensiktsmessighetsvurdering og en vurdering av at den kommunale tjenesten ytes forsvarlig innenfor aktuelle BPA-ordning. Selv om helsetjenester og hjemmesykepleie faller utenfor den foreslåtte rettigheten, er det ingenting i veien for at kommunene fortsatt organiserer helsetjenester og hjemmesykepleie i en BPA-ordning, dersom dette i det enkelte tilfelle vurderes som hensiktsmessig og faglig forsvarlig.