Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1378 (2012-2013)
Innlevert: 28.05.2013
Sendt: 28.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hvorfor legger helseministeren i høringsnotatet om brukerstyrt personlig assistent (BPA), opp til en fragmentering av tjenestene til funksjonshemmede, når støttekontakt, udefinerte helsetjenester, avlastning, punktvis assistanse på natt osv., skal holdes utenfor retten til BPA?

Begrunnelse

I tillegg til helsetjenester holdes også fritidsaktiviteter mm utenfor timeberegningen for å oppnå retten til BPA, i forslaget som nå foreligger.
En av fordelene med å organisere kommunale tjenester som BPA, er at man unngår fragmentering av tjenestene, og funksjonshemmede med assistentbehov får færre personer å forholde seg til.
Det er lett å forstå at når man trenger assistanse til svært private og intime ting, og kanskje må være sammen med assistentene store deler av dagen, er det viktig at man har så få personer som mulig som skal slippe innenfor intimsfæren.
Det er også lett å forstå at når man har mange forskjellig tjenester og enda flere personer å bistå seg, blir det umulig å leve et aktivt liv i samhandling med andre - utenfor hjemmet. Planlegging av hverdagen og tiden blir også svært vanskelig.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Stortingets anmodningsvedtak krever at en rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke skal medføre kostnader utover dagens økonomiske rammer. I høringsnotatet har vi gjort rede for at en rett til å velge BPA for de med stort behov da må avgrenses. Det går fram av høringsnotatet at det vil medføre økte kostnader å gi en rett til egne assistenter til punktvis hjelp om natta og til å fungere som støttekontakt.
For den enkelte kommune vil det være rimeligere å organisere punktvis hjelp om natten ut fra egen personellbase. Enkelte brukere kan imidlertid ha et så omfattende hjelpebehov at de vil være avhengige av kontinuerlig bistand gjennom natten. Kommunen må da sikre en-til-en bemanning i forhold til brukeren. Begrunnelsen for å avgrense rettigheten mot nattjenester kan dermed falle bort i disse tilfellene. Det går fram av høringsnotatet at disse brukerne derfor vil kunne ha rett til å organisere også nattjenester som BPA.
Det er ikke riktig at assistanse til aktiviteter utenfor hjemmet skal holdes utenfor timeberegningen for å vurdere retten til BPA. BPA er en alternativ måte å organisere tjenesten praktisk bistand på. Praktisk bistand og BPA kan, etter individuell vurdering av behov, omfatte bistand til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet. Det går fram av formålsparagrafen til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og av rundskriv
I-20/2000 Brukerstyrt personlig assistanse. Støttekontakt er en mer avgrenset form for bistand i fritida. En time støttekontakt er gjennomsnittlig betydelig billigere enn en time praktisk bistand. Dette medfører at dersom en time støttekontakt konverteres til en time praktisk bistand organisert som BPA, vil departementet bryte med Stortingets føringer om å holde seg innenfor dagens økonomiske ramme.
Når det gjelder helsetjenester, vil jeg vise til at kommunene gjennom helse- og omsorgs-tjenesteloven er pålagt å sikre at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Av lovens § 4-1 fremgår at tjenestene som ytes skal være forsvarlige, og at tjenesten skal være tilrettelagt slik at personellet som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og at det er sikret tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten. Uavhengig av om kommunen velger å yte tjenesten selv, eller om kommunen velger å kjøpe disse tjenestene av private aktører, så er det et kommunalt ansvar å sikre at forvarlighetskravet til enhver tid er oppfylt. Det følger av dette at det å yte kommunale helsetjenester krever at kommunen har sikret at tjenesteutøveren har fått nødvendig opplæring. Forsvarligheten med å la ufaglærte assistenter utføre helsetjenester må derfor vurderes individuelt og egner seg dermed ikke i en rettighet.
BPA-ordningen etter rettighetsbestemmelsen vil fortsatt være en god ordning med tanke på at den gjør det mulig å redusere antall tjenesteytere den enkelte må forholde seg til. Slik skal det fortsatt være innenfor det som er mulig å få til, uten å bryte bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Forskning viser imidlertid at BPA-brukere selv i stor utstrekning velger å ha flere assistenter på små deltidsstillinger og som tilkallingsvikarer. Flere assistenter på deltid gir BPA-brukeren større fleksibilitet. Dette kan på den annen side skape utfordringer for assistentenes inntektsmuligheter.
Avlastning er et tilbud til pårørende med omfattende omsorgsoppgaver og er dermed i utgangspunktet ikke et tilbud til brukeren. Brukerstyrt personlig assistanse kan imidlertid ha gode avlastende effekter for pårørende.
For ordens skyld vil jeg til slutt minne om at det går tydelig fram av høringsnotatet at forslaget til en rett til BPA for brukere med stort behov innenfor dagens økonomiske ramme, kommer i tillegg til dagens bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 om en plikt for kommunen til å ha tilbud om BPA, også til tjenestemottakere som faller utenfor rettighetsbestemmelsen.