Skriftlig spørsmål fra John Thune (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1419 (2012-2013)
Innlevert: 04.06.2013
Sendt: 05.06.2013
Besvart: 12.06.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

John Thune (KrF)

Spørsmål

John Thune (KrF): Hvordan vil statsråden sikre at overskuddsmasser fra bygging av Follobanen benyttes på en best mulig samfunnsnyttig måte uten store trafikale problemer ved transport til valgt mottaker?

Begrunnelse

Follobanetunnelen vil være det største enkeltprosjektet i realisering av IC Oslo-Halden, og det er et mål å velge gode miljøløsninger i alle faser av utbyggingen.
I 2012 ble det lyst ut på DOFFIN (www.doffin.no) mulige tilbydere for mottak av overskuddsmasser fra tunnelbyggingen, i størrelsesorden masser på 10-11 mill. tonn. Det er gjort kjent i media at det har vært flere store og små interessenter i bildet som mulige mottakere, herunder Oslo havn og Moss havn. Moss Havn har tilkjennegitt et stort byutviklingsprosjekt i Moss sentrum som skal kunne vitalisere både havna og sentrumsområdene rundt på en samfunnsnyttig måte. Transport skal i stor grad kunne gå på sjø til Moss. Prosjektet i Oslo med ny øy i Bunnefjorden synes å være skrinlagt.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Masser fra og transport i forbindelse med byggingen av det nye dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski skal håndteres på en miljøvennlig og samfunnsnyttig måte. Det skal tas hensyn til påvirkning i nærområder og til trafikale forhold.

I 2012 utlyste Jernbaneverket et oppdrag knyttet til massehåndtering fra utbyggingen av Follobanen. Formålet med utlysningen var bl.a. å identifisere løsninger for massehåndtering som kunne gi best mulig miljø- og samfunnsmessig utnyttelse. Jernbaneverket har senere forhandlet med de mest aktuelle aktørene. I forhandlingene er det lagt vekt på samfunnsnytte, miljø, tidsplan, trafikk/transport og økonomi.

Tunnelen på nye Follobanen skal i hovedsak drives med fire tunnelboremaskiner (TBM). Utgangspunktet vil være et stort anleggsområde på Åsland, ved den midtre delen av den framtidige traséen. Derfra skal to maskiner gå i retning Oslo og to i retning Ski. Med denne løsningen for tunnelbyggingen, skal om lag 90 prosent av overskuddsmassene tas ut på Åsland. Fra dette området er det verken miljømessig eller økonomisk hensiktsmessig å legge til rette for sjøtransport. Jernbaneverket har vurdert å bygge en tunnel for massetransport fra Åsland til Bunnefjorden ved Ljansbruket. Det har vist seg at dette er en tidkrevende og kostbar løsning.

Jernbaneverket vektlegger at massene får kortest mulig transportvei fram til gjenbrukssted eller deponi. Om lag 1/3 av overskuddsmassene som tas ut på Åsland er nå planlagt omfordelt og mellomlagret på Åsland. En del av dette skal brukes til produksjon av betong som er nødvendig for bygging av Follobanen. Den resterende delen kan brukes til oppfylling for en mulig, framtidig boligutbygging i området Gjersrud-Stensrud. Dette kan bli en ny bydel sør i Oslo. Når det gjelder de øvrige massene som tas ut på Åsland, er Jernbaneverket i dialog med interessenter i nærliggende områder. Ved å velge mottakere i nærområdet blir de samlede ulempene fra massetransporten minst mulig.

Sjøtransport blir vurdert som den mest hensiktsmessige transportløsningen for masser som skal tas ut fra den nordligste delen av den 19,5 km lange tunnelen. Disse massene, som utgjør om lag 10 prosent av overskuddsmassene totalt, planlegges transportert med skip fra Oslo Havn. I den sammenheng har Jernbaneverket dialog med flere interessenter med aktuelle gjenbruksplaner.

Jernbaneverkets strategi skal bidra til å nå målet om en samfunnsnyttig og miljøvennlig gjenbruk av overskuddsmassene fra Follobaneutbyggingen. Samtidig ivaretas hensynet til trafikksikkerhet og økonomi.