Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1466 (2012-2013)
Innlevert: 12.06.2013
Sendt: 13.06.2013
Besvart: 20.06.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Vil statsråden bidra til at pengene frigis slik at vedkommende kan få betalt sin skatt i henhold til domsavsigelsen i Tingretten, og kan statsråden klargjøre hvordan man skal forstå og hva som ligger i begrepet "annen årsak" jf. ligningslovens § 10-3 nr. 1?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt kontaktet av en person som i lengre tid har hatt en pågående tvist med skattemyndighetene. Bakgrunnen for den oppståtte tvisten skyldes at vedkommende investerte ca. 116 000 kroner i det såkalte Plexplay Network. Som en del av medlemskapet i Plexplay Network ble det opprettet en konto i Loyal Bank hjemmehørende på St Vincent & Grenadines i vedkommende navn. I løpet av 2005 overførte Plexplay Network til sammen kroner 1 316 732 til denne kontoen. I løpet av sommeren/høsten 2005 overførte vedkommende kr 561 569 fra denne kontoen til sin norske bank. Av dette ble ca. 500 000 kr benyttet til investeringer i andre selskaper. Senere samme høst, den 20. september, ble kontoen i Loyal bank sperret etter initiativ fra norske myndigheter. På dette tidspunkt, og senere når selvangivelsen skulle fylles ut, hadde han derfor bare tilgang til ca. 60 000 kr av det totalt kr 1 316 732 som ble overført fra Plexplay Network.
Høyesterett har i Rt. 2009 s 1601 slått fast at Plexplay Network må anses som et ulovlig pyramidespill. Saken gjaldt konkret straffeansvar for to personer som var sentrale i etableringen av de involverte selskapene. Det foreligger imidlertid ikke dom eller annet grunnlag som fastslår at vedkommendes avkastning på investeringene er ulovlig inntekt. Trolig ble kontoen frosset i 2005 blant annet i påvente av en avgjørelse om hvorvidt avkastningen må anses som ulovlig inntekt som kan gjøres til gjenstand for inndragning. Per mai 2013 er imidlertid kontoen fortsatt frosset, og etter det vedkommende kjenner til foreligger det fortsatt ingen avgjørelse om at dette skal anses som lovlig inntekt.
Skatteklagenemnda fattet sitt vedtak 12. august 2011, hvor vedkommende ble ilagt 60 pst tilleggsskatt. Begrunnelsen for dette er at vedkommende har unnlatt å informere staten om at man har en konto i utlandet. Vedkommende synes dette er en litt merkelig begrunnelse all den tid det er staten selv om har sperret kontoen. Tingretten dømte vedkommende til 30 pst tilleggsskatt, og fant ikke grunnlag for å ilegge vedkommende ytterligere skjerpet tilleggsskatt. Tingretten bestemte videre at ligningen for 2005 måtte omgjøres i forhold til skatteetatens og skatteklagenemndas vedtak, samt at staten ble dømt til å betale saksomkostninger. Vedkommende har akseptert dommen.
Vedkommende har ved flere anledninger fremholdt at han hadde og har til hensikt å oppgi resten til beskatning når midlene på konto i Loyal Bank ikke lengre er frosset og blir gjort tilgjengelig. Det har nå gått snart åtte år uten at pengene er gjort tilgjengelig. Dette har også resultert i at vedkommende har problemer med å betale skatten på midler han ikke har.
Undertegnede overlater til domstolene å beslutte det skattemessige, noe tingretten har gjort. Men undertegnede håper at statsråden skjønner situasjonen til vedkommende, som ikke har til annen hensikt enn å gjøre opp for seg i henhold til Tingrettsdommen, men at det er vanskelig rent fysisk for vedkommende å betale skatt til staten av penger staten har beslaglagt.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er opplyst at kontoen trolig ble frosset i påvente av en avgjørelse i spørsmålet om avkastningen må anses som ulovlig inntekt som kan inndras. Inndragning av midler tjent ved straffbare handlinger hører ikke inn under Finansdepartementets ansvarsområde. Spørsmålet om å få frigitt penger i en slik sak må derfor rettes til påtalemyndigheten.

Etter ligningsloven § 10-3 nr. 1 skal tilleggsskatt ikke fastsettes når skattyters forhold må anses “unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.” Hvilke forhold som kan komme inn under uttrykket “annen årsak” er nærmere behandlet i Ot.pr. nr. 82 (2008-2009). Dette unntaket fra tilleggsskatt vil blant annet være anvendelig der skattyter for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser på grunn av forhold som psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold.

Et annet eksempel på forhold som kan være unnskyldelige, er hvor det har vært generelt lett å misforstå en bestemmelse om skatte- eller oppgaveplikt. Opplysningsfeil som bare skyldes det forhold at en rettsregel er uklar, vil ikke være unnskyldelig. Utgangspunktet er at en skattyter som innser eller bør innse at det kan være tvil om hvordan en bestemmelse skal forstås, skal gi utfyllende opplysninger om dette i selvangivelsen slik at skattemyndighetene får tilstrekkelig med opplysninger til å vurdere hva som er den riktige skattemessige bedømmelse av forholdet. Hovedregelen er derfor at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold. Bare i helt spesielle situasjoner kan det være grunn til å fravike dette utgangspunktet, for eksempel der skattyter har misforstått en ny bestemmelse som kan være uklar eller som misforstås av andre grunner. I slike tilfeller kan det fremstå som svært strengt å ilegge tilleggsskatt, dersom skattyterne har gjort så godt de har kunnet, men likevel misforstår på en aktsom måte og dermed ikke oppfyller opplysningsplikten.

Ytterligere eksempler kan være lite synlige feil i tredjepartsoppgaver (lønnsoppgaver, kontooppgaver mv.). Også tekniske regnskapsfeil som ikke kvalifiserer som « åpenbare regne- eller skrivefeil » som er regulert i § 10-3 nr. 2 bokstav b vil kunne være unnskyldelige.

Hva som er unnskyldelig vil måtte vurderes i lys av de krav det er naturlig å stille til den enkelte skattyter. For eksempel vil det normalt stilles strengere krav til en næringsdrivende enn til en lønnstaker. I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) ble det vist til at når det gjelder mer profesjonelle, ressurssterke skattytere med kompliserte skatteforhold, må det imidlertid forventes grundige og betryggende kvalitetssikringsrutiner ved regnskapsføring og utarbeidelse av ligningsopplysninger. Terskelen for å anse opplysningsfeil som unnskyldelige vil derfor måtte ligge høyere enn ellers i slike tilfeller.

I enkelte saker kan det foreligge flere unnskyldelige forhold som hver for seg ikke er tilstrekkelige til å frita for tilleggsskatt. Skattemyndighetene må da vurdere om de samlet sett gir grunnlag for å frita.