Begrunnelse

Pasienter som skrives ut fra det psykiske helsevernet og fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal inkluderes i Samhandlingsreformen fra 2016, og som en konsekvens av dette er det riktig at spesialisthelsetjenesten vil gi kortere behandlingsopphold for mennesker med psykiske lidelser og at kommunen i høyere grad tar den videre oppfølgingen. Samtidig ser vi at usikkerheten rundt finansieringsordningen synes å være en medvirkende årsak til at det i dag kuttes i psykiske helsetjenester over hele landet, både i døgnplasser i spesialisthelsetjenesten og i det psykiske helsearbeidet i kommunene. Flere kommuner har henvendt seg til spørsmålsstiller og sier at de allerede nå opplever at de får ansvaret for ferdig behandlede, men sykere pasienter enn før, og at de ikke har nok fagkompetanse eller økonomiske ressurser til å håndtere dette. En forskningsrapport fra Sintef bekrefter dette, og sier at kommunene får dyrere og mer krevende pasienter uten at det har fulgt med økte bevilginger til psykisk helsearbeid i kommunene. I små kommuner kan én enkelt pasient bli svært dyr for kommunen, uten at det ytes tilstrekkelig statlig støtte. I tillegg fører Samhandlingsreformens økonomiske virkemidler til at kommunene bruker store ressurser på somatiske pasienter og at det også har vist seg å ramme de psykiske helsetjenestene.
Usikkerheten rundt hva som skal være kommunens ansvar og hvilke finansiering de vil få, gjør at flere kommuner ikke får bygget opp et faglig godt tilbud før de overtar et økt ansvar i 2016. I tillegg har etterspørselen etter kommunal hjelp til alvorlig syke og tiltakskrevende pasienter økt så kraftig at kommunens budsjett på psykiske helsetjenester brukes til boliger med heldøgnsbemanning, og ikke til forebygging som er intensjonen med Samhandlingsreformen.