Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1483 (2012-2013)
Innlevert: 13.06.2013
Sendt: 14.06.2013
Besvart: 20.06.2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden forklare kva som gjer at fiskeri har heilt andre reglar enn tilsvarande næringar landbruk/havbruk når rettar vert slått saman?

Begrunnelse

Norge har 3 naturbaserte store næringar; landbruk, havbruk og fiskeri, som alle er viktige for landet. Som regjeringa er godt kjent med skjer det frå tid til annen at selskap vert kjøpt opp eller «sett i spill» som det blir kalla for i Prop. 178 S frå Regjeringa om Cermaq ASA. Slike oppkjøp eller struktureringar skjer også innanfor desse naturbasert næringane. Innanfor landbruket vert fleire gardsbruk slått saman til større, meir robuste og lønsame gardar. Det same skjer også innanfor havbruk- og fiskerinæringa som begge framstår like på den måten at det er gitt konsesjonar til nasjonale fellesressusar fisk eller areal. Når to mjølkerettar eller konsesjonar til akvakultur vert slått saman eller kjøpt opp er dette verdiar som vert verande i selskapa tidsuavgrensa. Skjer det same innanfor fiskerinæringa vert det her tidsavgrensing på den strukturerte konsesjonen.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Representanten viser til at det gjelder andre regler når ”fiskeriretter” slås sammen enn når tilsvarende skjer i landbruk eller havbruk. Jeg legger til grunn at representanten med dette sikter til strukturkvoteordningene for henholdsvis havfiskeflåten og kystfiskeflåten.
Som representanten viser til er både landbruk, havbruk og fiskeri viktige næringer i Norge. Alle er gjenstand for reguleringer som består av ulike virkemidler som skal ivareta flere hensyn, bl.a. distriktshensyn, lønnsomhet og bærekraft. Samtidig ligger det i sakens natur at det dreier seg om tre forskjellige næringer med ulike særpreg der reguleringene historisk har utviklet seg på ulike måter, og som det ikke uten videre er naturlig å sammenligne.
Regjeringens strukturpolitikk for fiskeflåten er formulert i St.meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten og utviklet videre i Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon. Som jeg antar at representanten er vel kjent med, har det stått sterk politisk strid om deler av strukturpolitikken. Regjeringens politikk her er nærmere beskrevet i kapittel 5 og 6 i St.meld. nr. 21 (2006-2007). I pkt. 5.4.7 gis det en oppsummering av hvilke mål denne politikken skal medvirke til å realisere:

- en fiskeripolitikk som bidrar til en rettferdig fordeling av ressursene
- å opprettholde en variert eierskapsstruktur
- å ta vare på de lokalt forankrede fiskebåtrederiene og dermed
- å skape ro og stabilitet i fiskeflåtens politiske rammebetingelser, og
- å legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, i samsvar med deltakerlovens formål om å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene.

Jeg viser på denne bakgrunn til stortingsmeldingen fra 2007, som inneholder en grundig drøfting av det elementet i strukturpolitikken som representanten peker på.