Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1496 (2012-2013)
Innlevert: 14.06.2013
Sendt: 17.06.2013
Besvart: 21.06.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det vises til statsrådens svar på Dokument nr. 15:1367 (2012-2013).
Kan jeg be finansministeren avklare om han tror delkontantstrømsanalysen benyttes av oljeselskapene, om Finansdepartementet selv har økt avkastningskravet for resterende kontantstrøm når de tar antatt sikre kontantstrømelementer (avskrivninger og friinntekt) ut og diskonterer separat, og om finansministeren anser det som realistisk at oljeselskapene har 3 % avkastningskrav basert på ordinær nåverdimetode som selskapene benytter?

Begrunnelse

Regjeringen har foreslått endringer i petroleumsskatteloven. Enkelte rødgrønne politikere hevder dette ikke vil påvirke investeringstakten på norsk sokkel, men bidra til at man unngår kostnadssprekker. Andre legger til grunn at investeringstakten skal reduseres, og har jublet over hva dette betyr for norske CO2-utslipp. Det hersker altså en viss forvirring internt i den rødgrønne leiren om hva skatteforslaget skal bidra til.
På det mer faglige plan har professorene Petter Osmundsen ved UiS og Thore Johnsen ved NHH i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen stilt spørsmål ved Finansdepartementets beregningsmetoder i forbindelse med forslag til endring i petroleumsbeskatningen i Prop. 150. Statssekretær Kjetil Lund avviste all kritikk, dog uten å gå faglig dypt inn i problemstillingen.
Hovedargumentet fra regjeringen er påstanden om at alle prosjekter som er lønnsomme før skatt også vil være det etter skatt med den nye ordningen. Skjønt, regjeringen synes å se bort fra at næringslivet har visse avkastningskrav og risikovurderinger som må møtes før investeringer realiseres. Tilsvarende gjelder forøvrig også investeringer i regi av offentlig eide selskaper. I det offentlige ordskiftet berører regjeringen dette kun i liten grad – de sannsynliggjør ikke at prosjektene fortsatt vil møte lønnsomhetsvurderinger gjort av oljebransjen. Det er jo åpenbart at et prosjekt som gir en krone i overskudd teknisk sett er lønnsomt, men dersom det krever en investering på 50 mrd. kr, så er prosjektet helt uinteressant.
På oppfordring i Aftenposten og Dagens Næringsliv har Finansdepartementet på sin hjemmeside lagt ut et regneark som skulle være oppklarende. I påfølgende oppslag i Aftenposten, Dagens Næringsliv og Teknisk Ukeblad synes det fortsatt å herske usikkerhet rundt Finansdepartementets framgangsmåte i deres beregninger. Finansdepartementet hevder de legger til grunn delkontantstrømanalyser. Det opplyses at disse ikke inngår i lærebøkene innen investeringsanalyse, da metoden er komplisert å anvende.
Til TU.no 11.06 sier Lund «I regneeksemplene oppjusterer vi samtidig det usikre avkastningskravet, siden risikoen i den resterende kontantstrømmen øker». Professor Johnsen hevder i samme artikkel derimot at «Dette er ikke riktig. Alle ser at departementet her har nedjustert risikoen for den relativt sikre delen av kontantstrømmen uten å oppjustere resten nevneverdig. Dermed kommer man opp med et avkastningskrav for samlet kontantstrøm på under tre prosent, nominelt. Hvem i all verden vil investere i Nordsjøen med et avkastningskrav på tre prosent? Profesjonelle investorer krever vesentlig bedre avkastning enn dette?»
Jeg minner om at Petoro, statens eget oljeselskap, har meldt sin bekymring om at oljeprosjekt kan bli skrinlagt som følge av skatteendringer.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringens forslag om reduksjon i friinntekten bygger på et trygt faglig grunnlag. Velfungerende og stabile skattesystem må baseres på faglige prinsipper og at skatteytere er rasjonelle. Som omtalt i Prop. 150 LS (2012-2013) har selskapene sikkerhet for å få utnyttet den fulle verdien av opparbeidede skattefradrag, og det relevante avkastningskravet for verdsetting av investeringsfradragene (avskriving, friinntekt og rentefradrag) er derfor en risikofri rente etter skatt. Denne tilnærmingen er bl.a. benyttet i den britiske Mirrlees Review 2011, i IMFs rådgiving om skatt for naturressurser 2012 og det samme faglige grunnlag ligger til grunn for den norske grunnrenteskatten for vannkraftverk og skjermingsmetoden i aksjonærmodellen.
Som omtalt i Prop. 150 LS (2012-2013) har verdien av investeringsfradragene i petroleums-skatten vurdert med en risikofri rente vært om lag 91 pst. Til sammenligning ville korrekt fradragsverdi i et nøytralt petroleumsskattesystem vært om lag 75 pst. Regjeringen foreslo derfor en viss innstramming ved at friinntektssatsen reduseres til 5,5 pst., noe som reduserer verdien av investeringsfradragene til 89 pst. Dette kan gi selskapene rettere investeringssignal og dempe veksten i kostnader i petroleumsvirksomheten. Det vil fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime på sokkelen og skattesystemet vil ikke hindre lønnsomme prosjekt.
Det er velkjent at selskapene sier de regner grovere og bruker et høyt felles avkastningskrav for hele kontantstrømmen fra prosjektet. Dette er også omtalt i Prop. 150 LS (2012-2013):

“Berre dersom selskapa ikkje tek omsyn til at frådraga har sikker skattedekking kan investeringar som dei ser på som lønsame før skatt, bli ulønsame etter skatt. Dersom ein brukar eit høgt risikojustert krav for desse frådraga, blir dei ikkje fullstendig verdset, og den økonomiske prosjektanalysa blir misvisande.”

Det kan være flere grunner til at selskapene forenkler sine beregninger. Skattesystemet kan likevel ikke baseres på en varierende og omskiftelig praksis blant selskapene. Skattesystemet må utformes under forutsetning av rasjonelle skattytere som verdsetter investeringsprosjekter og skattefradrag korrekt.
Med separat verdsetting av skattefradragene, som Finansdepartementet benytter, kan investeringsfradragene vurderes uavhengig av nivået på det risikojusterte avkastningskravet. Departementet trenger derfor ikke ta stilling til hva som er riktig nivå på det risikojusterte avkastningskravet. Dette bør selskapene selv fastsette basert på markedsvurderinger der den systematiske risikoen for en diversifisert investor prises inn og det tas hensyn til sikkerheten i norske skattefradrag.
På Finansdepartementet hjemmeside er det lagt ut et regneeksempel for en modellinvestering. Dette er kun en illustrasjon og ikke del av beslutningsgrunnlaget for den foreslåtte skatteendringen. I et slikt regneeksempel er det nødvendig å forutsette et risikojustert avkastningskrav for den resterende usikre kontantstrømmen. Departementet har oppjustert det usikre avkastningskravet for den usikre kontantstrømmen etter at de sikre skattefradragene er tatt ut. Det har blitt stilt spørsmål ved det avkastningskravet departementet har lagt til. Det er enkelt å endre avkastningskravet i regneeksemplet. Høyere rentenivå og høyere risikojustert avkastningskrav fører imidlertid ikke til en annen vurdering av investeringsfradragene. Investeringsfradragene er fortsatt for høye, delinvesteringer som er ulønnsomme før skatt kan bli lønnsomme etter skatt. Økt investeringskostnad vil dessuten gi relativt lite utslag på selskapenes verdier etter skatt. En tekst som går nærmere gjennom disse vurderingene.