Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1522 (2012-2013)
Innlevert: 18.06.2013
Sendt: 19.06.2013
Besvart: 01.07.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Det har over lengre tid vært generell enighet i Stortinget om å øke utvinningsgraden, deriblant gjennom satsing på EOR og marginale felt. Man har også stimulert til økt mangfold på sokkelen gjennom refusjonsordningen i skatteregimet. Dette har vært suksess og økt både antall aktører og letevirksomheten på sokkelen.
Hva vil regjeringen gjøre for at man stimulerer til å videreføre denne positive utviklingen for norsk oljenæring?

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I Meld. St. 28 (2010-2011) En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten, gjorde regjeringen det klart at en bevisst og samtidig satsing i alle faser av petroleumsvirksomheten kan føre til at produksjonen fra norsk sokkel opprettholdes på et høyt nivå i tiår framover. For å nå målet om lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv gikk regjeringen inn for en parallell offensiv satsing på tre områder:



- Øke utvinningen fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn.

- Fortsette en aktiv utforskning av åpnet areal, både i modne og umodne områder.

- Gjennomføre åpningsprosessene for Jan Mayen og Barentshavet sørøst.



Innholdet i Meld. St. 28 (2010-2011) er bredt forankret i Stortinget og regjeringen leverer kontinuerlig på realisering av målsettingene. Noe av det viktigste departementet gjør er å opprettholde et effektivt og godt rammeverk. Et regime som gjør at de lønnsomme ressursene blir hentet opp. Departementet har eksempelvis jobbet med tilpasninger som sikrer at verdiene tas ut på feltene og ikke i infrastrukturen. God ressursforvaltning krever at kostnaden ved å utnytte eksisterende infrastruktur ikke er uhensiktsmessig høy.

Regjeringen har gått gjennom anbefalingene til ekspertutvalget for økt utvinning (Åm-utvalget). I Meld. St. 28 (2010-2011) presenterer regjeringen en rekke tiltak for å følge opp utvalgets anbefalinger. Mange av forslagene fra utvalget gjelder forhold mellom aktørene i næringen. Departementet har gitt næringen selv, gjennom Konkraft, i oppgave å vurdere disse anbefalingene. Dette har næringen fulgt opp og det er fremmet konkrete forslag til hvordan næringen selv kan bidra til økt utvinning. Arbeidet med økt utvinning er høyt prioritert både i Oljedirektoratet og Petoro.

Det er godkjent en rekke utbygginger de siste årene. De fleste gjelder mindre funn som knyttes til eksisterende felt. Feltene er gjort lønnsomme som følge av standardisering, raskere prosjektgjennomføring og gode produktpriser. Dette er tidskritiske prosjekter, som må realiseres mens infrastrukturen er på plass og i drift. Det er også godkjent større ombygginger på eksisterende felt. Dette er prosjekter som legger til rette for økt utvinning. I tillegg er det godkjent flere nye, selvstendige utbygginger som Martin Linge, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. En rekke ulike operatører står bak utbyggingene. I årene framover vil det derfor bli flere selskaper som er operatør for produserende felt. Jeg vil også trekke frem utbyggingen av Aasta Hansteen og Polarled. Utbyggingen etablerer ny infrastruktur til en ny del nord i Norskehavet og legger til rette for nye utbygginger som kan bruke tilleggskapasitet i infrastrukturen. Jeg har stor tro på at utbyggingen vil bidra til å utløse mer aktivitet og verdiskaping i Norskehavet. Dette er svært godt nytt for landet. Det er godt nytt for landsdelen.

Regjeringen fører en aktiv tildelingspolitikk gjennom årlige tildelinger i forhåndsdefinerte områder og annet hvert år i nummererte konsesjonsrunder. Dette gir resultater. I 2005 var antallet letebrønner 12. Et antall som var alt for lavt til en god utforskning av sokkelen. De siste årene har vi hatt mellom 40 og 65 letebrønner i året og letingen har gitt gode resultater. Det er gjort mange nye funn de siste årene. De mest omtalte funnene er Castberg-funnene (Skrugard og Havis) og Johan Sverdrup, men det er også gjort flere andre kommersielle funn. Det er stor interesse for nye tildelinger, noe som sist kom til uttrykk i den nylig avsluttede 22. konsesjonsrunde. Vi fikk mange søknader og har tildelt 24 utvinningstillatelser til et mangfold av selskaper, inkludert helt nye aktører på norsk sokkel.

Satsing på økt utvinning, utbygging av lønnsomme funn og leting i åpnede områder gjør at utsiktene for norsk petroleumsvirksomhet er svært positiv. For å opprettholde den positive utviklingen i næringen på lengre sikt er det nødvendig å åpne nye områder for petroleumsvirksomhet. Regjeringen har gjennomført en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Vi har nå svært god kunnskap om virkninger av petroleumsvirksomhet i dette området. Regjeringen har gjennomført åpningsprosessen for Barentshavet sørøst. Saken er fremmet for Stortinget og 19. juni 2013 sluttet Stortinget seg til regjeringens anbefaling om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Areal i Barentshavet sørøst vil bli inkludert i 23. konsesjonsrunde som vil bli startet opp høsten 2013.

Stortinget har besluttet å igangsette en åpningsprosess for norske havområder ved Jan Mayen. Her er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til potensialet for olje og gass. For å legge til rette for et best mulig beslutningsgrunnlag for Stortinget har jeg gitt Oljedirektoratet mer tid til å sluttføre den pågående ressurskartleggingen.

En aktiv oppfølging av politikken i Meld. St. 28 (2010-2011) En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten, legger til rette for en fortsatt positiv utvikling for norsk petroleumsvirksomhet. Regjeringen leverer. Det vil vi fortsette med.