Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1531 (2012-2013)
Innlevert: 20.06.2013
Sendt: 20.06.2013
Besvart: 27.06.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den nye vergemålsloven vil tre i kraft 1. juli då. I den forbindelse tar Fylkesmannen over overformynderiets oppgaver knyttet til vergemål. I brev til verger fra Statens sivilrettsforvaltning ref. 2013/655HDA fremgår det at verger kun kan velge mellom bestemte banker for finansielle eiendeler.
Hva er årsaken til at verger ikke kan få benytte en bank med bedre rentetilbud enn det som gis tilbud om fra Statens sivilrettsforvaltning, og vil statsråden be om en endring av dette?

Begrunnelse

Vergen skal som utgangspunkt handle på vegne av den personen man er verge for i økonomiske forhold. Pr. i dag har overformynderiet forvaltningsansvar dersom myndlingens midler overstiger et visst beløp.
I brevet fra Statens sivilrettsforvaltning poengteres det at vergen har ansvar for å sørge for en best mulig avkastning på midlene.
Fylkesmannen skal etter den nye loven overta tilsynsansvaret. En person som har verge kan være i en sårbar situasjon, og det er særdeles viktig at denne blir beskyttet fra å bli utnyttet. Vergen skal nettopp bidra til dette.
Det er ganske uforståelig at vergen ikke kan velge en bank med bedre rente enn det som er blitt bestemt av Statens sivilrettsforvaltning. Primært er det ønskelig at dagens forvaltning opprettholdes. Om ikke det er mulig eller ønskelig bør det åpnes opp for at verger gis mulighet til å velge den banken som gir høyest mulig avkastning.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Ny vergemålslov ble enstemmig vedtatt av Stortinget våren 2010. Ifølge lovens § 51 skal kontante midler som forvaltes av det offentlige, plasseres på individuelle konti i bank. Videre heter det at «den sentrale vergemålsmyndigheten skal forhandle om innskuddsvilkårene på vegne av fylkesmannen og fastsetter hvilke finansinstitusjoner som skal benyttes til innskuddsformål». Justis- og beredskapsdepartementet har etablert en plasseringsordning i tråd med dette.

Alle finansinstitusjonene i Norge (og hele EØS-området) ble i 2012 invitert til å bli kvalifisert som vergemålsbank. Av 58 kvalifiserte banker, har 46 ønsket å være med i den første plasseringsrunden. De 46 bankene representerer hele spekteret i bankmarkedet; små og store, fordelt over hele landet. Foreløpig er høyeste flytende innplasseringsrente på 3,4 prosent uten bindingstid. Bankene har hatt frist til 20. juni 2013 med å inngi tilbud på flere avtalte spareprodukter. Fra 1. juli 2013 vil vergen kunne velge mellom disse spareproduktene. Det eksakte rentetilbudet vil bli publisert på Vergemålsportalen (www.vergemal.no). Der vil det være en løpende konkurranse mellom bankene om rentetilbud mv. Dette er første gang det skapes en arena for direkte konkurranse om innskuddsmidler i Norge. Ved behov vil den sentrale vergemålsmyndigheten kunne gjennomføre nye plasseringsrunder slik at flere kvalifiserte banker kan delta i ordningen. I dag får personer som har midler til forvaltning, god avkastning i enkelte kommuner og dårlig avkastning i andre kommuner. En slik forskjellsbehandling basert på bosted er uheldig. Formålet med en sentralisert forhandlet bankløsning er dermed å sikre like muligheter for plassering av midlene, innefor en ramme av tilstrekkelig trygghet og kontroll. Det presiseres at forvaltning i den sentraliserte ordningen forutsetter at personen med verge selv har samtykket til forvaltningen. Kravet om samtykke gjelder imidlertid ikke dersom vedkommende ikke kan forstå hva samtykket innebærer eller er fratatt den rettslige handleevnen. Loven regulerer også en ordning med fremtidsfullmakter som innebærer at voksne fullt ut kan fastsette hvordan formuen i fremtiden skal forvaltes og hvem som skal forvalte den. Slike fremtidsfullmakter er et privatrettslig alternativ til vergemål.