Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1534 (2012-2013)
Innlevert: 20.06.2013
Sendt: 21.06.2013
Besvart: 02.07.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Enkelte ganger må politiet gjøre skade på annen manns eiendom som f.eks. å sprenge ei dør for å få utført sitt arbeid. Ofte er dette eiendom som eies av en person om ikke har noe med saken å gjøre.
Hvem har det økonomiske ansvaret i slike episoder?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: På bakgrunn av de særskilte oppgaver som politiet har med blant annet å opprettholde ro og orden, forebygge og forfølge kriminalitet og bistå innbyggerne i faresituasjoner, har politiet i mange tilfeller rett til å utføre handlinger som er ulovlige for andre. Politiloven § 6 gir alminnelige regler for hvordan polititjenesten skal utføres. Av bestemmelsen fremgår blant annet at politiet ikke skal ta i bruke sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, og at de midler som anvendes skal være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

Forutsetningen for erstatningsansvar, er at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Skadeserstatningsloven § 2-1 fastsetter at arbeidsgiver kan være ansvarlig for skade som arbeidstaker forsettlig eller uaktsomt har forvoldt i tjenesten. Ved vurdering av om det er utvist uaktsomhet, kan det blant annet være av betydning om handlingen er utført i en situasjon der det forelå en handlingsplikt. Videre kan det etter straffeprosessloven § 448 tilkjennes erstatning for skade eller ulempe som andre enn siktede er påført ved gransking, ransaking, beslag, kommunikasjonskontroll eller annen forføyning under saken, når dette fremstår som rimelig. Denne bestemmelsen gjelder skade som er påført som ledd i etterforskning. Skade påført under utførelse av ordenstjeneste eller forvaltningsmessige gjøremål faller således utenfor rekkevidden av bestemmelsen. Endelig nevnes at det følger av skadeerstatningsloven § 1-4 første punktum at en skadeforvolder plikter å erstatte en skade han lovlig har forvoldt for å avverge truende fare. Bestemmelsen tar ikke særlig sikte på skade som oppstår i forbindelse med lovlig myndighetsutøvelse fra politiets side, men vil etter omstendighetene kunne være av betydning. For øvrig kan erstatningsansvar måtte vurderes på grunnlag av ulovfestede erstatningsrettslige regler.

Den som en politioperasjon er rettet mot, kan på grunnlag av sin adferd måtte anses erstatningsansvarlig for skader som er påført tredjemanns eiendom ved operasjonen. Jeg går ikke nærmere inn på dette. Utleier av eiendom vil i noen grad kunne begrense risikoen for tap tilknyttet egen leietaker, for eksempel ved å stille krav om depositum.