Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1562 (2012-2013)
Innlevert: 24.06.2013
Sendt: 24.06.2013
Besvart: 28.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I Tromsø og Hamar ble det gjennomført et forsøk med gratis prevensjon til kvinner 20-24 år. I 2008 var andelen som hadde tatt abort 27 pr. 1 000 kvinner. Året etter ble det observert en signifikant nedgang i abortraten i forsøkskommunene til 14 pr. 1 000 kvinner. På tross av suksess og halverte aborttall og anbefaling fra Helsedirektoratet er dette likevel ikke blitt fulgt opp av regjeringen.
Er statsråden altså fornøyd med situasjonen eller ser han at gratis prevensjon vil gi stor reduksjon i antall aborter for denne gruppen?

Begrunnelse

I budsjettproposisjonen for 2012 vises det til studien som har viste klar nedgang i uønskede svangerskap og aborter etter forsøk med gratis prevensjon, og det opplyses at Helsedirektoratet er bedt om å gi sin vurdering og tilråding.
8. februar 2012 kom den vurdering og tilråding Helsedepartementet hadde bedt om. Den sier tydelig at godkjente prevensjonsmidler bør gis gratis til kvinner opp til 25 år, og at dette vil være et effektivt tiltak.
Noen hovedkonklusjoner i rapporten var:

- det er signifikant nedgang i abortforekomst i forsøkskommunene - antall aborter ble halvert i forsøksperioden - men ikke i kontrollkommunene
- kvinnene i forsøket vurderte at gratis prevensjon var en viktig faktor for bruk og kontinuitet i bruk av hormonell prevensjon

I budsjettproposisjonen for 2013, er verken anbefalingen fra Helsedirektoratet eller en eventuell endring i subsidieordningen for prevensjonsmidler nevnt overhodet - slik man faktisk kunne vente i lys av omtalen året før.
Tvert om kan visse formuleringer innledningsvis i de markerte avsnittene indikere at departementet er tilfreds med utviklingen. Men at man også innser at det er i aldersgruppen 20-24 år at det er størst potensial for å få en reduksjon i aborttallet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: I 2013 er det bevilget 31,6 mill. kroner over statsbudsjettet til oppfølging av Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse (2010-2015). Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av handlingsplanen.

Planen har to overordnede mål: å redusere aborttallene og å bidra til at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv.

Et viktig tiltak i handlingsplanen er å videreutvikle og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten på tilgjengelighet, tilbud og muligheter for helsefremmende virksomhet på seksualitetens områder. Det skal også her nevnes at regjeringen, som en oppfølging av Folkehelsemeldingen, har foreslått å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 180 mill. kroner innenfor veksten av kommunerammen i 2014.

Helsedirektoratet utga i 2012 en statusrapport på handlingsplanen. Den dokumenterer at det har vært gjennomført betydelig aktivitet til nå i planperioden. Sentrale indikatorer på seksuell helse antyder en positiv utvikling siste tre-årsperiode. Forbruket av prevensjon har økt, og abortraten har gått tydelig tilbake. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at antallet utførte svangerskapsavbrudd de senere årene har gått ned i aldersgruppen 20-24. I 2008 ble det utført 30,6 aborter per 1000 kvinner i aldersgruppen 20-24 år. I 2012 var tallet 26,6.

Denne regjeringen innførte i mars 2006 en fast bidragssats for hormonelle prevensjonsmidler for kvinner i aldersgruppen 16-19 år. Bidragsordningen erstattet ordningen fra 2002 som omfattet gratis p-piller til jenter i aldersgruppen 16-19 år. Som et ledd i en løpende vurdering av tilbud om lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner, iverksatte Helsedirektoratet i 2007 et forsøk med gratis prevensjon til kvinner i alderen 20-24 år. I to forsøkskommuner - Hamar og Tromsø - fikk kvinner mellom 20-24 år tilbud om gratis prevensjon i ett år. Kvinnene deltok i tillegg i to spørreundersøkelser. Resultatene av prosjektet er oppsummert i en rapport fra Helsedirektoratet og viser blant annet en nedgang i abortforekomst i forsøkskommunene.

Resultatene må likevel tolkes med en viss varsomhet, da det er usikkerhet knyttet til hvor mye av den reduksjonen i antall aborter man så i prosjektkommunene som kan tilskrives selve subsidieringen. Bedre oppfølging og veiledning av kvinnene har trolig også bidratt til riktigere og mer kontinuerlig bruk av hormonelle prevensjonsmidler. Mange uønskede svangerskap oppstår som følge av opphold i bruk av for eksempel p-piller. Slike opphold bidrar både til økt sannsynlighet for graviditet og til at risikoen for blodpropp øker.

Å innføre gratis prevensjon for kvinner opp til 25 år vil kunne medføre en reduksjon i antall aborter, men det vil også innebære å bruke om lag 100 mill. kroner på et tiltak rettet mot friske unge kvinner - penger som alternativt kan brukes på andre tiltak med positiv helseeffekt.