Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1579 (2012-2013)
Innlevert: 27.06.2013
Sendt: 28.06.2013
Besvart: 05.07.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Har Helse- og omsorgsministeren gjennom Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en selvstendig vurdering av de juridiske sidene ved saken rundt Phoenix House Haga i Østfold, som nå må legges ned fordi institusjonen ikke har fått ny avtale med Helse Sør-Øst eller andre regionale helseforetak?

Begrunnelse

Etter den siste anbudsrunden i Helse Sør-Øst har Phoenix House Haga (PHH) ikke fått tildelt videre avtale. Deres kontrakt løp ut 1. april. Helse- og omsorgsministeren ba Helse Sør-Øst (HSØ) se på kapasiteten innen langtidsplasser for rusbehandling gjennom oppdragsdokumentet for 2013. Helse Sør-Øst forsikret deretter befolkningen om at de skulle finnen en løsning slik at behandlingsplassene ved PHH kunne opprettholdes frem til ny anbudsrunde kunne gjennomføres. I mars snudde imidlertid HSØ, og mente på grunnlag av juridiske vurderinger at det var i strid med lovverket for offentlige anskaffelser å inngå en slik avtale med PHH. PHH har fått gjennomført en juridisk betenkning av advokat og KOFA-dommer Siri Teigum som bestrider Helse Sør-Østs konklusjon.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Helse Sør-Øst RHF (HSØ) gjennomførte i 2011/2012 en konkurranse for kjøp av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Stiftelsen Phoenix Haga var én av to institusjoner som ikke fikk tildelt kontrakt. Det ble inngått avviklingsavtaler med disse institusjonene i 2012, hvor formålet var å ivareta hensynet til pasientene.
Avviklingsavtalen med Phoenix Haga gikk frem til 31. mars 2013. I tillegg ble bemanningen for 7 av pasientene finansiert for ytterligere to måneder. Jeg forstår det derfor slik at hensynet til de pasientene som inntil nylig hadde et behandlingstilbud ved Phoenix Haga er ivaretatt gjennom den avviklingsavtalen som ble inngått med HSØ.
Da helseregionen tidligere i år signaliserte at man ville se nærmere på om det var mulig å få til en løsning med forlengelse av avtalen med Phoenix Haga, stilte jeg meg selvfølgelig positiv til det. Det har vært et sterkt engasjement for institusjonen både i den lokale befolkningen og i sentrale politiske kretser. Jeg har derfor fulgt saken nøye, og har også selv engasjert meg i mulighetene for å sikre videre drift av institusjonen.
I brev av 13. mars d.å. til Phoenix Haga redegjorde HSØ for sitt syn på hvorfor det ikke var rettslig grunnlag for å videreføre den da eksisterende avtalen. Det ble samtidig argumentert for at det heller ikke ville være mulig å inngå midlertidig avtale, uten også å vurdere andre tilbydere, i påvente av en eventuell ny anskaffelse av ytterligere behandlingsplasser.
På bakgrunn av HSØs konklusjon ba jeg departementet foreta en selvstendig vurdering av om det var rettslig mulig for HSØ å inngå en midlertidig avtale med Phoenix Haga. Vår konklusjon ble dessverre at det ikke er lovlig adgang til å inngå en slik avtale.
I mitt svar til stiftelsen i brev av 14. juni d.å. understreket jeg at helseregionene selv er ansvarlige for å vurdere det rettslige handlingsrommet. Helseregionene er også gitt stor grad av frihet til å velge en hensiktsmessig innretning på sine innkjøp. Jeg fant videre grunn til å minne om at en eventuell tildeling av en midlertidig kontrakt måtte vurderes i lys av det grunnleggende kravet om likebehandling. I den grad helseregionen ønsker å utvide antallet behandlingsplasser, vil jeg anta at andre institusjoner forventer å få delta på lik linje med Phoenix Haga. På denne bakgrunnen har departementet ikke funnet grunnlag for å be Helse Sør-Øst RHF om å revurdere konklusjonen som tidligere er formidlet til Phoenix Haga.
Den juridiske betenkningen som representanten Lysbakken viser til i begrunnelsen for spørsmålet peker på at ”EØS-avtalen artikkel 59(2) (og den tilsvarende bestemmelsen i EØS-loven) gir adgang til å sette til side enhver bestemmelse som følger av EØS-avtalen dersom dette er nødvendig for utførelsen av tjenester av allmenn økonomisk betydning, og anvendelsen av EØS-avtalen rettslig eller faktisk hindrer et foretak som er tillagt slike oppgaver i å utføre disse”. Det gjøres imidlertid ingen grundig vurdering av om vilkårene i EØS-avtalen artikkel 59 faktisk er oppfylt. Departementet kan heller ikke se at betenkningen konkluderer med at vilkårene er oppfylt. Det presiseres tvert i mot at det er departementet eller HSØ som må sørge for ”at det er dokumentert at det er statens vurdering at en slik overgangsløsning er nødvendig”. Betenkningen peker derfor på et rettslig handlingsrom, men kun dersom det er nødvendig av hensyn til pasientene å videreføre behandlingen nettopp på Phoenix Haga.
Jeg nøyer meg her med å peke på et par forhold som dessverre gjør det vanskelig å konkludere med at tilbudet på Phoenix Haga er absolutt nødvendig for å ivareta pasientenes behov.
For det første, har HSØ i forbindelse med anskaffelsesprosessen vurdert situasjonen slik at også andre leverandører enn Phoenix Haga kan gi pasientene en god og forsvarlig behandling. Disse ble dessuten vurdert som bedre tilbud enn Phoenix Haga. Skulle HSØ anskaffe flere behandlingsplasser, er det god grunn til å tro at disse og andre leverandører vil kunne utvide sine tilbud. Alene av den grunn, vil det være vanskelig å hevde at det er nødvendig å inngå en midlertidig avtale med Phoenix Haga. For det andre, har de pasientene som oppholdt seg på Phoenix Haga da avtalen løp ut blitt ivaretatt ved en særskilt avviklingsavtale. Det er med andre ord mulig å ivareta pasientenes behov på andre måter enn ved en midlertidig avtale med Phoenix Haga. Det er da vanskelig å påberope EØS-avtalen artikkel 59 i denne konkrete saken.
Jeg har også tatt initiativ til noen mer generelle tiltak for å sikre gode tjenester innenfor TSB. I årets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene ble det stilt krav om at det i 2013 skal gjøres en gjennomgang av den samlede kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandling. Helseregionene skal vurdere om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser drevet av ideelle organisasjoner. Dette er for så vidt også et krav som følger opp regjeringens mangeårige engasjement for ideelle organisasjoner.
Vårt mål som ansvarlige helsemyndigheter vil alltid være å sikre best mulig tilbud til flest mulig rusavhengige med de tilgjengelige ressursene. Dette er også et av formålene med regelverket om offentlige anskaffelser – altså sikre en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Når Phoenix Haga ikke fikk avtale, var det en konsekvens av at andre tilbydere gjennom konkurranse fikk tildelt flere plasser. Helse Sør-Øst RHF har gjennom denne anskaffelsen tildelt løpende avtaler til 19 ideelle institusjoner. Tildelingen ga en økning på 20 plasser i forhold til tidligere avtaler og en økning i rammen til TSB med om lag 100 mill. kroner.