Begrunnelse

I Norge bor det mer enn 1400 barn alderen 1-5 år i asylmottak. Ingen av disse barna har en lovfestet rett til barnehageplass. Riktignok finnes det en tilskuddsordning fra UDI for barn som er fire eller fem år og bor i mottak, men med ett barnehageopptak og manglende lovfestet rett er det flere som må vente lenge på barnehageplass. For barn som er mellom ett og tre år er tilbudet som gis, prisgitt kommunens og mottakets velvilje og fleksibilitet. Flere barn har bare tilbud om barnebase, en ordning som ikke er tilfredsstillende hverken for barna eller deres foreldre. Ordningen innebærer at det er foreldrene i asylmottaket som selv som har tilsyn med hverandres barn.
Asylbarn er først og fremst barn. I Barnehageloven § 12A går det klart frem at barn har rett til plass i barnehage i den kommunen de er bosatt. Kunnskapsdepartementet har selv uttalt at, "Et barnehagetilbud til barn av asylsøkere kan være positivt for barnas utvikling på både kort og lang sikt. Disse barna kan få et godt grunnlag for utvikling av blant annet språk og sosial kompetanse» og «Et barnehagetilbud for barn av asylsøkere vil kunne ha en positiv effekt både med tanke på bosetting/integrering og retur».
Likevel er ikke asylbarn regnet som «bosatt» i juridisk forstand og gis dermed ikke rettigheter jmf. barnehageloven § 12a.
En allmenn oppfattelse av å være bosatt vil være der barnet har sitt opphold uavhengig av om det har fått permanent opphold eller ikke.