Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1634 (2012-2013)
Innlevert: 20.08.2013
Sendt: 20.08.2013
Besvart: 30.08.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Personer som har omsorg for barn som er alvorlig syke har rett på pleiepenger, men begrenses når barnets sykdom er varig. Nav har endret praksis, som har medført at mange familier har mistet sin rett på pleiepenger.
Hva er årsaken til at statsråden ikke har endret regelverket når det beste for alvorlig syke barn er å få pleie av sine foreldre hjemme, og har statsråden nå tatt initiativ til å endre regelverket slik at barnets beste blir det avgjørende i vurderingen av tildelingen av pleiepenger?

Begrunnelse

Det ble gjort endringer i folketrygdloven § 9-11 i 2005. Endringen skulle bidra til å presisere nærmere vilkårene for rett til pleiepenger. Regelen trådte i kraft i 2006. Bakgrunnen for endringen var å sikre forutsigbare ordninger for familier med alvorlig syke barn. Endringen medførte at man har rett på pleiepenger når sykdommen er ustabil. Lider barnet av en svært alvorlig progredierende sykdom, kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. I tillegg kan man ha rett på pleiepenger i startfasen av en svært alvorlig, varig sykdom. Presiseringen fra Stortinget var ment å sikre familier en forutsigbar inntekt i kritiske faser. Den skulle inkludere flere familier, ikke ekskludere. NAV definerer og praktiserer nå strengt en 2 års-regel om hva som regnes som varig, og legger dette til grunn når de nå avslår pleiepenger for familier som har vært helt avhengige av og som har fått pleiepenger i mange år.
Foreldre som har alvorlig syke barn står overfor krevende utfordringer. Ingen barn er like, og alvorlig syke barn har ulike behov. Det er den enkelte familie som bør avgjøre hvordan deres alvorlig syke barn kan bli best tatt hånd om. For noen få svært alvorlig syke barn vil det beste for barnet være å bli pleiet på en institusjon, mens for andre vil det beste være å få bo hjemme og få pleie av sine foreldre. Det er svært viktig at det foreligger forskjellige ordninger som er fleksible og som kan tilpasses det enkelte barns unike behov. Foreldre som velger å pleie alvorlig syke barn hjemme gjør en uvurderlig innsats for barnet, men også samfunnet som helhet. Pleiepengeordningen er også samfunnsøkonomisk. Det offentlige bør derfor være med å legge til rette for at foreldre som ønsker det skal få pleie sine alvorlig syke barn hjemme.
I forrige uke åpnet regjeringen opp for å vurdere å endre regelverket for pleiepenger, slik at det avgjørende skulle være barnets beste. Det vil få stor betydning for den enkelte familie. Dette er også noe KrF har fremmet forslag om på Stortinget, men som regjeringspartiene har gått imot. Foreldre som pleier sine alvorlig syke barn gjør et viktig arbeid, og dette er noe som samfunnet må vise at vi verdsetter. Det avgjørende må være hva som er til barnets beste.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det er ingen tvil om at foreldre til svært alvorlig syke barn har en krevende hverdag, og jeg er enig med representanten Hareide i at foreldrene gjør en stor innsats. Familier med store omsorgsforpliktelser skal få den støtten de har krav på.

Jeg vil først redegjøre for regelverket for pleiepenger ved svært alvorlig sykdom hos barn, inkludert ”2-års-regelen” som representanten nevner i sin begrunnelse. Pleiepenger skal kompensere yrkesaktive foreldre for tapt arbeidsinntekt ved midlertidig fravær fra arbeidet på grunn av pleie av sykt barn. Etter folketrygdloven § 9-11 kan det ytes pleiepenger for pleie av barn som er livstruende eller svært alvorlig syke og som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Det gis ikke rett til pleiepenger i varige tilfeller, slik også representanten Hareide nevner. Dette framkommer av § 9-11 og lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 24 (1197-1998) og Ot.prp. nr. 4 (2005–2006)). Ved varig pleiebehov er det kommunene som skal hjelpe familier med store omsorgforpliktelser med nødvendige tjenester og hjelpetiltak. Det følger av helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 3. Fra folketrygden kan det eventuelt ytes hjelpestønad, som gis et medlem som på grunn av varig sykdom har behov for særskilt tilsyn eller pleie, jf. folketrygdloven § 6-4.

Som representanten nevner i begrunnelsen ble det ved lovendring i 2005 (i kraft fra 2006) klargjort i lovteksten i hvilke tilfeller det likevel kan gis pleiepenger når tilstanden er varig. Det ble eksplisitt presisert i loven at unntakene innebærer at det kan gis pleiepenger i startfasen og i ustabile perioder ved varige sykdomstilstander, og ved svært alvorlig progredierende sykdom. Pleiepengeordningen har over tid gradvis blitt utvidet for å sikre yrkesaktive foreldre inntektskompensasjon ved pleie av svært alvorlig syke barn i kritiske faser.

Etter fast praksis i Arbeids- og velferdsetaten anses ”varig” å være sykdomstilstand som vil vare 2-3 år eller mer. Dette er også Trygderettens praksis. Det har ikke forekommet praksisendringer her. At lengden på varighetsbegrepet vurderes til 2-3 år eller mer, henger sammen med at varighetskravet for rett til hjelpestønaden regnes som 2-3 år, eller mer. Regnes sykdommen som varig og dermed kan gi rett til hjelpestønad, regnes sykdommen også for varig slik at det ikke kan gis pleiepenger, med unntak av i startfase, ustabile perioder og ved svært alvorlig progredierende sykdom. Hjelpestønad og pleiepenger er begge stønader ved pleie av syke barn. At likelydende begreper tolkes likt innenfor et regelverk, bidrar til et mer helhetlig, konsistent og forutberegnlig lovverk.

Representanten hevder at Arbeids- og velferdsetaten har endret praksis. Min forgjenger og jeg har tidligere svart på denne påstanden, både skriftlig og fra talerstolen i Stortinget. Det har ikke forekommet endringer i retningslinjene for praktisering av rett til pleiepenger etter § 9-11. Som det er redegjort for i blant annet spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 787 (2013), nr. 116 (2012), nr. 1225 (2012), nr. 955 (2012) og i tilsvar til representantforslagene dok 8: 136 S (2011-2012) og dok 8: 55 S (2010-2011), ble det derimot foretatt en administrativ omorganisering i Arbeids- og velferdsetaten i 2008, hvor behandling av pleiepengesaker ble flyttet fra lokalt plan til fylkesnivå (NAV Forvaltning). Dette grepet ble gjort for å sikre en mer ensartet sakshåndtering i tråd med regelverket i alle landets fylker, og det har medført at alle fylker nå har etablert en praksis som er i tråd med regelverk og retningslinjer. Sentraliseringen av saksbehandlingen har på denne måten bidratt til større grad av likebehandling i pleiepengesaker og dermed større grad av forutberegnlighet for brukerne.

Regjeringen la i vår fram for Stortinget en stortingsmelding om morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg). I meldingen foreslås et program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014 - 2020. Pårørendeprogrammet skal bidra til å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende med krevende omsorgsoppgaver, bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, samt legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg. I programløpet vil også økonomiske kompensasjonsordninger og permisjonsbestemmelser utredes nærmere. Mitt departement er derfor nå i gang med en gjennomgang av pleiepengeordningen i lys av Kaasa-utvalgets utredning (NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg - fra usynlig til verdsatt og inkludert).

FNs barnekonvensjon sier at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Både i Arbeidsdepartementet og i arbeids- og velferdsforvaltningen etterstreber vi å ivareta barnets beste så langt som mulig i vårt arbeid med familier og barns rettigheter etter folketrygdloven. Mitt departement utreder nå mulige endringer i pleiepengeordningen. Hvorvidt barnets beste skal være et eget kriterium i regelverket for rett til pleiepenger vil vi ta stilling til. Det er i dag ikke et spesifikt vilkår for rett til pleiepenger, og det ble heller ikke foreslått av Kaasa-utvalget i deres forslag til ny pleiepengeordning ved varig sykdom hos barn. Jeg har imidlertid merket meg representantens innspill.