Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1638 (2012-2013)
Innlevert: 20.08.2013
Sendt: 20.08.2013
Besvart: 29.08.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Hvilke konsekvenser får det for ansatte innen skatteetaten når de misbruker sin stilling til ugunst for skatteyter, og hvilke kontrollrutiner er etablert for å forhindre at slikt misbruk skjer?

Begrunnelse

Lovverket skattemyndighetene opererer under er strengt overfor skattyter og hele veien utformet slik at skattemyndighetene har de beste kort på hånden. Skattemyndighetene kommer således hele veien i en uforholdsmessig sterk maktposisjon i forhold til skattyter. Dersom en saksbehandler hos skattemyndighetene misbruker sin stilling, enten ved å jobbe ut fra et mål om å ilegge mest mulig skatt, fremfor å ilegge riktigst mulig skatt, eller med hensikt legger til grunn feilaktige forhold, kan det få alvorlige konsekvenser for skattyter. Det er følgelig av avgjørende viktighet at muligheten for slike handlinger minimeres for slike myndighetspersoner. Jeg ber også om anonymiserte eksempler på tilfeller der man har tatt affære overfor saksbehandlere eller andre som har misbrukt sin stilling.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Til spørsmålet om hvilke konsekvenser det får dersom ansatte i Skatteetaten misbruker sin stilling til ugunst for skattyter vil jeg vise til at Skatteetatens tjenestemenn er underlagt samme lovverk som øvrige tjenestemenn i staten. Det følger av tjenestemannsloven at arbeidsgiver kan gi ordenstraff som kan innebære nedsettelse i stilling og reduksjon i lønn. Arbeidsgiver kan også velge å avslutte arbeidsforhold ved oppsigelse eller ved avskjed, alt etter alvorlighetsgraden i den aktuelle handling eller unnlatelse. Det forhold at en tjenestemann misbruker sin stilling til ugunst for skattyter vil være et skjerpende moment. I grove tilfeller vil politianmeldelse bli vurdert og en eventuell påtale vil kunne føre til straffesak for domstolene.

Det følger av ligningsloven § 3-13 at enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Tilsvarende bestemmelse om taushetsplikt følger av merverdiavgiftsloven § 13-2, arveavgiftsloven § 23 og skattebetalingsloven § 3-2.

Etter straffeloven § 121 første ledd kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Straffeloven § 325 omhandler forseelser i den offentlige tjeneste herunder grov uforstand i tjenester som kan straffes med bøter. Der handlingen har påført skattyter økonomisk skade, kan vedkommende fremme erstatningskrav. Det offentlige kan da som arbeidsgiver bli pålagt erstatningsansvar etter § 2-1 i skadeerstatningsloven.

I sin begrunnelse skriver spørsmålsstilleren at det lovverket skattemyndighetene operer under er strengt overfor skattyter og hele veien utformet slik at skattemyndighetene har de beste kortene på hånden, og at skattemyndighetene således hele veien kommer i en uforholdsmessig sterk maktposisjon overfor skattyter. Til dette vil jeg understreke at skattyteres rettsikkerhet er et helt sentralt tema i skatteforvaltningen. Rettsikkerhet i forvaltningen er tradisjonelt oppfattet som at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, og at en skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare rettslige interesser. Et grunnleggende krav til forvaltningen er at den skal treffe avgjørelser på grunnlag av en forsvarlig saksbehandling. Rettsikkerheten for den enkelte kan derfor ivaretas ved betryggende regler for saksbehandling i forvaltningen. På skatteområdet er det gitt særskilte saksbehandlingsregler. Etter min mening sikrer både dagens regelverk og Skatteetatens praksis en betryggende behandling av skattyter. Det er likevel alltid behov for å se på regelverket og praktiseringen av dette slik at kvaliteten på saksbehandlingen og rettsikkerheten blir best mulig.

Til spørsmålet om hvilke kontrollrutiner Skatteetaten har etablert for å forhindre at ansatte misbruker sin stilling til ugunst for skattyter, vil jeg vise til at ligningsloven inneholder flere bestemmelser som skal sikre skattyters rettssikkerhet, bl.a. § 3-4 om skattyterens adgang til saksdokument, § 3-8 om habilitet og bestemmelsene om klage i kapittel 9. Disse bestemmelsene gir skattyter mulighet til å ivareta sine interesser der skattyter mener det foreligger feil, uavhengig av om skattyter mener feilen skyldes misbruk eller andre forhold. Særlig er klageretten viktig der skattyter anfører at skattemyndighetenes avgjørelse ikke er korrekt. Skatteetatens interne kontrollrutiner og regler som gir skattyter mulighet til å ivareta sine interesser, må derfor sees i sammenheng når det vurderes om dagens system for behandling av skattesaker reduserer risikoen for feil og misbruk av stilling på en tilstrekkelig effektiv måte.

Spørsmålsstiller ber også om anonymiserte eksempler på tilfeller der man har tatt affære overfor saksbehandler eller andre som har misbrukt sin stilling. Skatteetaten har svært få tilfeller hvor tjenestemenn har misbrukt sin stilling. Etaten har gjennom årene avdekket noen få tilfeller hvor taushetsbelagt informasjon er brukt urettmessig. I disse tilfellene er tjenestemannens arbeidsforhold avsluttet.