Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1651 (2012-2013)
Innlevert: 22.08.2013
Sendt: 22.08.2013
Besvart: 27.08.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Er regjeringen villig til å revurdere sitt syn om norsk bidrag til en eventuell skandinavisk UNDOF-styrke på Golanhøyden, eller å bidra med norske stabsoffiserer til nevnte styrke?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med at Norge tidligere i sommer har avvist FNs forespørsel om å bidra til en ny skandinavisk UNDOF-styrke på den stadig mer urolige Golanhøyden, samt subsidiært å bidra med arabisktalende stabsoffiserer til nevnte FN-styrke.
FN har siden 1974 hatt sin UNDOF-styrke til å overvåke situasjonen på Golanhøyden. Den svært utfordrende situasjonen i Syria - med tiltagende alvorlighetsgrad etter de siste dagers rapporter - bidrar til at en allerede spent situasjon i dette grenseområdet mellom bl.a. Syria og Israel er blitt forverret, med de implikasjoner dette kan ha.
I juni tok FNs generalsekretær Ban Ki-Moon til orde for å utvide UNDOF fra 900 til 1250 soldater. I tillegg håpet FN på å få opprettet en skandinavisk styrke til å erstatte Østerrike, som trekker seg ut grunnet sikkerhetssituasjonen og et langvarig engasjement.
Sverige har tidligere uttrykt seg positivt til å stille med bidrag til en eventuell skandinavisk UNDOF-styrke, under forutsetning av deltakelse fra øvrige skandinaviske land, mens Finland og altså Norge har avvist dette.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I forbindelse med at Østerrike trakk seg ut av FN-styrken UNDOF tidligere i år, fikk FN et akutt behov for å erstatte den østerrikske kontingenten. Norge var ett av mange land som ble forespurt om vi på kort varsel kunne stille med mannskaper, fortrinnsvis med mekanisert infanteri.

Regjeringens beslutning om at det ikke var mulig å stille med norsk militært personell til UNDOF-styrken ble tatt i juli. Beslutningen hadde hovedsakelig sin bakgrunn i Norges omfattende militære bidrag til andre operasjoner. Da forutsetningene for beslutningen ikke er endret, og ettersom FNs behov for nye styrker til UNDOF nå er imøtekommet, er det på nåværende tidspunkt ikke aktuelt med en ny vurdering av dette spørsmålet.

Norge bidrar med betydelige ressurser i en rekke operasjoner. Vi har blant annet fortsatt en omfattende styrke i Afghanistan, vi leder NATOs anti-piratoperasjon i Aden-bukta, og vi er i ferd med å sende militært personell til FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Jeg vil minne om at forespørselen om å bidra til UNDOF kom på samme tidspunkt som et samlet Storting diskuterte og sluttet seg til beslutningen om at Norge skulle gå inn i MINUSMA, som er en viktig, krevende og høyt prioritert innsats.

Regjeringen prioriterer støtte til FNs fredsoperasjoner meget høyt. Norge deltar nå med militært og/eller sivilt personell i sju pågående operasjoner, og vi har siden 2005 i tillegg bidratt betydelig til FNs operasjoner i Libanon og Tsjad. Vi deltok også i FNs overvåkingsoperasjon i Syria i 2012, en operasjon som ble ledet av nordmannen Robert Mood i tre av de fire månedene den pågikk. Gjennom vårt bidrag med 12 personer til FNs observatørstyrke UNTSO, støtter vi allerede opp om UNDOFs arbeid på Golan-høyden.

Vårt aktive engasjement for å støtte opp under arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet er ressurskrevende. Norge blir jevnlig anmodet om å stille med styrker og kapasiteter til ulike FN-, NATO- og EU- operasjoner. Forsvarets størrelse, nasjonale oppgaver og hensynet til personellet legger imidlertid klare begrensinger på hva vi kan bidra med.

For Forsvaret er det ikke bare et spørsmål om antall mannskaper ute, men også et spørsmål om antall operasjoner vi er med i. Hver enkelt operasjon krever et ikke ubetydelig oppfølgingsapparat hjemme. Det bør derfor ikke være noe mål for Norge å være med i flest mulig operasjoner, men heller å gjøre en best mulig jobb i de oppdragene vi prioriterer. Det er derfor ikke mulig å etterkomme alle anmodninger om bidrag til operasjoner som vi gjerne skulle ha bidratt til, slik som i dette tilfellet.

FN går ofte meget bredt ut i sine anmodninger om styrkebidrag. I dette tilfellet ble en rekke land, herunder andre nordiske land, forespurt. Det var imidlertid ikke FNs hensikt å etablere en skandinavisk styrke innenfor UNDOF. Selv om de nordiske land har en tett dialog om felles bidrag til og samarbeid om FN-operasjoner, ble et norsk bidrag vurdert på et selvstendig nasjonalt grunnlag. På samme måte som oss, har både Sverige og Finland svart nei på FNs henvendelse. Det kan samtidig bemerkes at behovet for nye styrker til UNDOF ganske raskt ble imøtekommet gjennom bidrag fra Irland og Nepal og Fiji. FNs akutte utfordring i denne saken er derfor løst.

Regjeringen er meget bekymret for situasjonen i Syria og de regionale konsekvensene av konflikten. Norge vil fortsatt støtte aktivt opp om de internasjonale bestrebelsene for å avslutte konflikten og bidra med betydelig humanitær hjelp til rammede sivile. Det kan heller ikke utelukkes at det på et senere tidspunkt vil kunne bli aktuelt med ytterligere bidrag til FNs operasjoner i regionen.