Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1657 (2012-2013)
Innlevert: 23.08.2013
Sendt: 23.08.2013
Besvart: 03.09.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I forarbeidene til Stortingsbehandlingen, og i Stortingsbehandlingen, var det en forutsetning at den aktive eieren selv skulle kunne bestemme når han/hun i tillegg til lønn, ønsker å ta ut utbytte.
Kan finansministeren avklare hvorvidt aktive eiere fremdeles står fritt til å velge selv om, og eventuelt når, de skal ta ut lønn eller utbytte fra sitt selskap?

Begrunnelse

I 2004 ble det innført utbytteskatt for privatpersoner. En viktig årsak til dette var et ønske om å utjevne skattesatsene på lønnsinntekter og inntekter fra næringsvirksomhet som deles ut til aktive eiere. I forarbeidene til skattereformen ble det uttrykkelig uttalt at ligningsmyndighetene som et klart utgangspunkt ikke skal skattlegge aktive eiere for såkalt tvangslønn, se blant annet Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) side 35. Det samme fremgår av NOU 2005:2.
Dette innebærer at aktive eiere skal kunne velge om (og eventuelt i hvilket omfang) vedkommende skal ta ut skattepliktig lønn fra virksomheten eller om overskuddet i stedet skal deles ut som skattepliktig utbytte på et senere tidspunkt. Ligningsmyndighetene kan ikke sette eierens valg til side og skattlegge eieren for en lønnsinntekt som det aktuelle skattekontoret anser som rimelig.
Disse uttalelsene i forarbeidene er en viktig del av grunnlaget som Stortinget baserte seg på da de nye reglene om utbytteskatt ble vedtatt.
I forbindelse med innføringen av aksjonærmodellen for personlige skattytere og fritaksmetoden for aksjeselskaper mv, ble det også vedtatt en egen overgangsregel (Overgangsregel E) som innebar at skatteytere som eide aksjeselskaper personlig kunne overføre sine personlig eide aksjer skattefritt til et heleid aksjeselskap, på visse vilkår.
Formålet med overgangsregelen var å likestille aksjeeiere som eide aksjer privat med aksjeeiere som eide aksjer gjennom holdingselskaper.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er et grunnleggende skattemessig prinsipp at inntekter skal tilordnes den skattyter som etter det reelle underliggende forhold har opptjent inntekten. På tilsvarende måte skal inntekter skattlegges i henhold til hvilken inntektstype det reelt sett er tale om (klassifisering av inntekten). Avkastning knyttet til investert kapital, som for eksempel passive investeringer i aksjefond, skal skattlegges som kapitalinntekt. Inntekter som reelt sett stammer fra aktivitet i form av arbeidsinnsats eller utøvelse av næringsvirksomhet skal normalt skattlegges som henholdsvis arbeidsinntekt eller næringsinntekt.

Dette grunnleggende prinsippet gjelder også etter innføringen av aksjonærmodellen for personlige skattytere og fritaksmetoden for aksjeselskaper mv. Det er likevel slik at aktive eiere som eier aksjer i en operativ virksomhet på privat hånd gis et betydelig handlingsrom med hensyn til hvorvidt inntekter fra virksomheten skal tas ut som lønn eller utbytte. Dette innebærer også adgang til ikke å ta ut lønn eller utbytte i det hele tatt. Denne fleksibiliteten er begrunnet med den nåværende lave satsforskjellen mellom marginalskattesatsen på arbeidsinntekt og samlet beskatning på selskaps- og aksjonærnivå sett under ett.

Dersom den aktive personen eier aksjene i det operative selskapet via et holdingsselskap (indirekte eierskap), vil imidlertid situasjonen kunne bli annerledes. Jeg viser til at Skattedirektoratet har avgitt en uttalelse 6. juni 2013. I uttalelsen gir direktoratet nærmere retningslinjer for beskatningen av aktive eiere, herunder avgrensningen mot indirekte eiere (tilfeller hvor eierskapet til den operative virksomheten er organisert med mellomliggende holdingselskap). Jeg har ingen innvendinger til det som framkommer i uttalelsen.

Jeg kan for øvrig ikke se at overgangsregel E er avgjørende i denne sammenheng. Bakgrunnen for overgangsregel E var at det før 2004-2006-reformen kunne være noe tilfeldig om aksjer ble eiet direkte av personlige skattytere eller via et selskap. En forutsetning for å dra nytte av fritaksmetoden, med skattefritak for utbytte og gevinst for å unngå kjedebeskatning, var at aksjene ble eiet gjennom et selskap. Etter de dagjeldende reglene var det imidlertid ikke mulig for personlige aksjonærer å overføre sine aksjer til et holdingselskap uten realisasjonsbeskatning. For å avhjelpe dette ble det gitt en overgangsregel som ga personlige aksjonærer mulighet til å overføre personlig eide aksjer til et selskap, for derved å komme inn under fritaksmetoden. Overgangsregel E hadde med andre ord ikke som formål å likestille personlig, direkte aksjeeie med indirekte aksjeeie i enhver sammenheng.

Spørsmålet om tilordning av inntekt generert ved arbeid i et selskap som er indirekte eiet av den ansatte, er tema for en verserende rettssak. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå nærmere inn på dette nå.