Skriftlig spørsmål fra Ine M. Eriksen Søreide (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1674 (2012-2013)
Innlevert: 27.08.2013
Sendt: 27.08.2013
Besvart: 03.09.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine M. Eriksen Søreide (H): I 2009 fattet Stortinget to enstemmige vedtak som skulle likestille rettighetene til elever som trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) med rettighetene til elever som får tegnspråkundervisning eller talespråkundervisning. Fire år etter har regjeringen fortsatt ikke fulgt opp Stortingets enstemmige vedtak, og elever med behov for ASK mangler fortsatt et likeverdig opplæringstilbud.
Når vil regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak med reelle rettigheter for elever med behov for ASK?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av St. meld nr. 23 (2008-09) Språk bygger broer i oktober 2008 la Stortinget enstemmig inn følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket".

Fordi ingenting skjedde, fremmet Høyre et representantforslag våren 2009 (Dok. nr. 8:72 2008-09) der det ble fremmet forslag om å be regjeringen vurdere en lovendring for å sikre elever med behov for utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon eller en kombinasjon av disse, likeverdige rettigheter i lovverket. Det ble også fremmet forslag om å gjennomgå Statped-systemet for å styrke kompetansen om ASK, og vurdere opprettelsen av ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK. Begge forslagene i Dok. nr. 8:72 ble enstemmig vedtatt i Stortinget. For å understreke viktigheten av dette, skriver en enstemmig komité i innstillingen (Innst. S. nr. 239 (2008-2009)) at

"resultatet er viktig for de forslaget omfatter, og komiteen er svært fornøyd med at denne saken nå ser ut til å finne sin endelige løsning".

Da Stortinget i juni 2012 behandlet Prop. 84 L Endringer i opplæringsloven, hadde fortsatt ikke elever med disse behovene fått likeverdige rettigheter med andre elever med spesielle språkopplæringsbehov. Nok en gang påpekes dette av en enstemmig komité:

"Komiteen viser til at det skal presiseres eksplisitt i opplæringsloven at elever som har behov for ASK, har rett til å bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen, og at disse elevene også har rett til nødvendig opplæring for å bruke ASK."

Men utfordringene for elever med behov for ASK og deres foreldre er fortsatt ikke løst. Blant annet har barn som trenger tegnspråk rett til 40 uker opplæring i tegnspråk før de fyller 16 år. Det samme har foreldre og søsken til tegnspråklige barn, for å sikre kommunikasjonen mellom barn og omsorgspersoner. Barn som bruker ASK og deres omsorgspersoner får ikke samme opplæring. I verste fall fører det til at barn forblir uten evne til å kommunisere, selv med sine nærmeste. I beste fall må foreldre selv utforme barnas symbolspråk, lage kommunikasjonsbøker med symboler og lære opp søsken og familie.
Barn med behov for ASK er dessuten en svært sammensatt gruppe. Noen forstår alt talespråk, andre forstår lite. Noen kan bruke håndsymboler, andre har så store motoriske utfordringer at de bare kan kommunisere ved å bevege øynene. Derfor er det et stort behov for økt kompetanse om alternative og supplerende kommunikasjonsformer, og Stortinget har enstemmig bedt regjeringen vurdere å opprette ett eller flere kompetansesentre. I dagens ordninger hos Statped er ASK kategorisert som "lærevansker", ikke som "språk". Dette gjør at elevene som har behov for ASK ikke blir prioritert.
Det er svært uheldig at regjeringen ikke har fulgt opp enstemmige stortingsvedtak, og at rettighetene for disse elevene fortsatt ikke er reelt likestilt med rettighetene til elever som bruker tegnspråk eller trenger utvikling av talespråk.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg er ikke enig i at Stortingets vedtak vedrørende rettigheter for elever med behov for ASK ikke er fulgt opp. Det vises til anmodningsvedtak nr. 13 fra oktober 2008 der regjeringen bes om å komme med forslag til tiltak slik at elever som har behov for ASK får innfridd sine rettigheter. I tillegg vises det til to vedtak fra 2009. Dette er anmodningsvedtak nr. 349 fra mai 2009 der regjeringen bes om å vurdere lovendring slik at elever som trenger ASK sikres likeverdige rettigheter og anmodningsvedtak 350 fra mai 2009 der regjeringen bes om å gjennomgå Statpedsystemet samt vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK. Disse vedtakene har blitt fulgt opp av regjeringen gjennom Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap, som ble behandlet i Stortinget 15. juni 2012 (kap.6) og 18. november 2012, og etterfølgende lovvedtak.

I meldingen Læring og fellesskap foreslår departementet å innføre en egen lovbestemmelse om opplæring av elever med behov for ASK. Videre foreslås det at statlige spesialpedagogisk støttesystem (Statped) omorganiseres til én virksomhet med fire flerfaglige regionssentre. I meldingen konkluderes det med at med en regionsenterstruktur vil det ikke være hensiktsmessig å opprette egne kompetansesentre for ASK. Kompetanse om ASK skal videreutvikles som en del av flerfagligheten Statped skal ha, slik at den samlede kompetansen i Statped kan utnyttes på best mulig måte.

Som oppfølging av meldingen Læring og fellesskap ble Statped fra og med 1. januar 2013 omorganisert til én virksomhet med fire flerfaglige regionssentre. Omorganiseringen skal sikre brukerne likeverdig tilgang til Statpeds tjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Statped skal blant annet hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for ASK. Statped skal også gi tilbud om opplæring for foreldre til barn og unge med behov for ASK.

For å tydeliggjøre rettighetene for elever med behov for ASK vedtok Stortinget 12. juni 2012 en egen lovbestemmelse i opplæringsloven (§ 2-16) og privatskoleloven (§ 3-14) om opplæring av disse elevene. Det ble også vedtatt tilsvarende bestemmelser i opplæringsloven for lærlinger, lærekandidater og voksne. Lovendringene trådte i kraft 1. august 2012.

Kunnskapsdepartementet har avholdt møter og hatt konstruktiv og verdifull kontakt med ISAAC Norge, en interesseorganisasjon for alle som bruker og legger til rette for ASK, i prosessen fram mot nye lovparagrafer. ISAAC Norge har kommet med innspill og forslag til lovbestemmelsen om ASK og har belyst hva de mener er viktig å sikre for gruppen som bruker ASK.

Den nye lovbestemmelsen tydeliggjør rettighetene til elever med behov for ASK. Bestemmelsen sier eksplisitt at elever som har behov for ASK skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen. Videre viser bestemmelsen til reglene om spesialundervisning. I tillegg er det understreket at når elever med behov for ASK har behov for spesialundervisning, skal dette inkludere nødvendig opplæring i å bruke ASK.

Bestemmelsen om opplæring av elever med behov for alternative og supplerende kommunikasjonsformer innebærer ikke nye rettigheter, men er en tydeliggjøring av allerede gjeldende rett og presiserer det som følger av reglene om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Lovbestemmelsen skal bidra til å sikre rettighetene og bedre mulighetene for dem som har behov for ASK. At ASK har fått en helt egen bestemmelse i loven vil kunne øke bevisstheten og kunnskapen om ASK.

Det er for øvrig ikke riktig at foreldre til tegnspråklige barn har lovfestet rett til opplæring i tegnspråk. Statped gir imidlertid et tilbud om 40 ukers tegnspråkopplæring for foreldre til hørselshemmede barn i alderen 0-16 år. Noen av disse ukene er tilrettelagt for familien. Jeg vil nevne at Statped også har ulike kurstilbud i ASK. Når det gjelder elever som har tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, så har disse rett til slik opplæring etter opplæringsloven. Det er utarbeidet egen læreplan i faget norsk tegnspråk, og elever som har opplæring etter denne læreplanen har ett fag mer enn andre elever.

ASK kan ikke direkte sammenliknes med norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk er et eget språk på lik linje med for eksempel norsk og engelsk, og tegnspråk er ikke avledet av talespråk. Norsk tegnspråk er et felles språk og har sin egen oppbygning med bøyninger og setningsdannelse. ASK har ikke en felles oppbygning, men er et mangfoldig sett av kommunikasjonsmåter. ASK omfatter både manuelle tegnsystemer, materielle tegn og grafiske tegnsystemer. Grafiske tegn er i faglitteraturen omtalt som ”symboler”, og det har etter hvert blitt mange ulike symbolsystemer. Det er flere måter å definere språk på, men ASK vil trolig ikke være et språk i lingvistisk forstand. Det er også omtalt i meldingen til Stortinget Læring og fellesskap at ASK er en fellesbetegnelse for mange ulike måter å kommunisere på.

I og med at ASK omfatter ulike måter å kommunisere på må bruk av ASK tilpasses hvert enkelt individ. Valg av kommunikasjonsform for personer med behov for ASK må bygge på kunnskap om personen, inkludert personens motoriske ferdigheter og evne til å oppfatte bevegelser, former og bilder. Fordi elever med ASK er en uensartet gruppe er det viktig at opplæringen, kommunikasjonsformen og hjelpemidlene blir tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov. Opplæringslovens bestemmelser om tilpasset opplæring, spesialundervisning og ny bestemmelse om opplæring av elever med ASK er ment å sikre dette. Jeg vil understreke at elever med behov for spesialundervisning har krav på et opplæringstilbud som er tilpasset og likeverdig med det tilbudet andre elever får.

Tilrettelegginger for ASK har vært et høyt prioritert område i tilskuddsordningen for særskilt tilrettelagte læremidler i de siste årene. I perioden 2010-2012 er det blitt gitt til sammen 21,4 mill. kroner i tilskudd til læremiddelprosjekter med ASK-tilrettelegginger av en total tildelingssum på 54,4 mill. kroner; hhv. 4,6 mill. kroner i 2010, 5,5 mill. kroner i 2011 og 11,3 mill. kroner i 2012. Årets utlysing er på 15 500 000 kroner og prioriterer prosjekter som har tilrettelegginger for ASK, innen barnehage og grunnskole. Midlene ble lyst ut i april, med søknadsfrist i juni 2013.

Jeg vil også nevne at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere behovet for og eventuelt utvikle en veileder for opplæring av elever og voksne med behov for ASK. Aktuelle brukerorganisasjoner skal involveres i dette arbeidet, og ISAAC Norge er blant dem som har blitt kontaktet av direktoratet i denne sammenheng. Utdanningsdirektoratet har frist for tilbakemelding 1. oktober 2013.

På bakgrunn av tiltakene jeg har nevnt ovenfor mener jeg at regjeringen har gjort mye for å sikre rettighetene og bedre mulighetene for dem som mangler funksjonell tale og har behov for ASK. Målsettingen er at alle barn og unge med behov for ASK skal få den kommunikasjonshjelpen de har rett til og som er tilpasset den enkelte bruker.