Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hvilken oppfølging er det naturlig å kreve at barnevernet gjør for å følge opp slike saker som denne når den ene forelderen rømmer til utlandet med barnet som er født og oppvokst i Norge, med norsk statsborgerskap- og som har all sin sosiale tilknytning her?
Begrunnelse
I 2012 ble 40 barn bortført fra Norge av enten mor eller far. Som oftest er det mor som etter et ekteskapsbrudd smugler barnet til hjemlandet, og blir der. Første halvår i år, er 60 barn ulovlig bortført! Det tar så liten tid som to uker fra barnet har nytt statsborgerskap i nytt land, fra det faktisk bare hadde norsk fødselsattest som eneste identifikasjonspapir.
Et av disse barna har impressive språkvansker, en skjevutvikling i forhold til alder og til dels avvikende sosial kompetanse, som barnevernet på hjemstedet er kjent med at har økt betraktelig de siste årene. Barnevernet er inne i bildet, fordi det har vært arbeidet med å vurdere tiltak i forhold til barnebortførerens omsorgsevner. Det er vanskelig å fatte at når man har samarbeidet jevnlig med både barnehage, skole, barnevern og fastlege i 6 år, at en forelder bare kan ta barnet ut av disse rammene som skal være faste og trygge. Særlig når barnet har behov for oppfølging av disse instansene. Jeg vil gjerne vite i hvilken grad barnevernet jobber for å få disse barna tilbake til sine faste, trygge rammer igjen, slik at barnet får vokse opp under så trygge rammer og vilkår som mulig.