Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1697 (2012-2013)
Innlevert: 05.09.2013
Sendt: 05.09.2013
Besvart: 16.06.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvilke behandlings- og omsorgsmessige utfordringer er statsråden kjent med for brukere under barnevernets omsorg med fysiske utviklingshemminger, og er statsråden enig i at Bufetat bør strekke seg for å hjelpe ungdom som ønsker å bytte til mer egnet institusjon pga. forhold som funksjonsnivå, opplevd respektløshet fra ansatte og rusmiddelbruk blant øvrige brukere på nåværende institusjon?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller tar opp dette temaet på bakgrunn av en sak hvor en 17 år gammel blind gutt nektes å flytte til ny institusjon, som er rettet inn mot personer med funksjonshemminger, slik som han selv har. Gutten forteller om det han opplever som mobbing fra institusjonsansattes side, og om utstrakt rusmiddelbruk blant andre brukere på institusjonen han bor på. I hans situasjon oppleves det som nedverdigende å måtte fortsette å være avhengig av de menneskene som oppfattes som respektløse og mobbende, og det er derfor lett å forstå hans frustrasjon over flyttenekten.
For en ungdom uten foreldre eller øvrig familie å støtte seg på er en slik situasjon ekstra sårbar, og spørsmålsstiller blir derfor opprørt dersom dette er det nivået av respekt den norske modellen legger opp til at man skal ha for sine medmennesker.
Spørsmålsstiller er selvsagt klar over at statsråden ikke beskjeftiger seg med enkeltsaker, og ber derfor følgelig ikke om kommentarer til enkeltsaken. Spørsmålet må derfor sees på et overordnet nivå, for å belyse hvilke utfordringer som finnes i et slikt skjæringsområde og om det er normalt å møte kraftig motstand i Bufetat ved ønske om bytte til en mer behandlings-/medisinsk relevant institusjon.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg er opptatt av at alle barn som mottar tiltak fra barnevernet skal få et best mulig tilbud. I dette ligger bl.a. at barn med funksjonshemninger må ivaretas med hensyn til sine spesielle behov. Barn må bli hørt både før plassering og under plassering i et barneverntiltak. Barns rett til å bli hørt er nedfelt i barnevernloven, og er ytterligere forsterket etter Stortingets vedtakelse av endringer i barnevernloven tidligere i år (prp 106 L (2012-2013)).

Noen barn og unge med funksjonshemninger bor i kommunale fosterhjem, og får sitt behandlingsbehov dekket fra helsetjenester og andre nødvendige tjenester på like linje med andre hjemmeboende barn. I noen tilfeller kan institusjonsplassering etter en omsorgsovertakelse være nødvendig. Dette behøver ikke å være i en barneverninstitusjon. Eksempelvis kan en tilpasset barnebolig være det beste alternativet for funksjonshemmede barn.

Ved plassering i fosterhjem eller på en institusjon skal det være en løpende evaluering av om tiltaket er egnet og fremmer barnets helse og utvikling. Varigheten av et opphold er et spørsmål som i siste instans avgjøres av den kommunale barneverntjenesten som har overtatt omsorgsansvaret for barnet. Bufetat har på sin side selvfølgelig et selvstendig ansvar for kvaliteten på institusjonstilbudet og kan derfor gi råd til kommunen i slike avgjørelser.

Bufetats institusjonstilbud er innrettet mot ulike målgrupper av barn og unge. Gjennom denne differensieringen søkes det å gi unge tilbud tilpasset deres individuelle behov. Det er blant annet viktig å unngå uheldig sosial læring mellom ulike målgrupper. Eksempelvis skal ungdommer med rusproblemer ikke bo sammen med rusfri ungdom. Dersom det oppdages rusmisbruk på en institusjon skal det selvfølgelig følges opp der og da, og det finnes rutiner på hvordan det skal skje.

Jeg vil understreke at alle barn og unge som får hjelp fra barnevernet skal møtes med respekt og forståelse fra alle ansatte. Barnevernet må utvikles med utgangspunkt i hva som er barnets behov og tiltak skal bidra til positive endringer for barnet. Dette forutsetter kompetente ansatte med kunnskap om barns situasjon og evne til å samtale med barn. Derfor er jeg opptatt av å styrke både utdanningen og innholdet i barnevernets tilbud til utsatte barn og unge.