Jørund Rytman (FrP): Hvilke behandlings- og omsorgsmessige utfordringer er statsråden kjent med for brukere under barnevernets omsorg med fysiske utviklingshemminger, og er statsråden enig i at Bufetat bør strekke seg for å hjelpe ungdom som ønsker å bytte til mer egnet institusjon pga. forhold som funksjonsnivå, opplevd respektløshet fra ansatte og rusmiddelbruk blant øvrige brukere på nåværende institusjon?
Begrunnelse
Spørsmålsstiller tar opp dette temaet på bakgrunn av en sak hvor en 17 år gammel blind gutt nektes å flytte til ny institusjon, som er rettet inn mot personer med funksjonshemminger, slik som han selv har. Gutten forteller om det han opplever som mobbing fra institusjonsansattes side, og om utstrakt rusmiddelbruk blant andre brukere på institusjonen han bor på. I hans situasjon oppleves det som nedverdigende å måtte fortsette å være avhengig av de menneskene som oppfattes som respektløse og mobbende, og det er derfor lett å forstå hans frustrasjon over flyttenekten.
For en ungdom uten foreldre eller øvrig familie å støtte seg på er en slik situasjon ekstra sårbar, og spørsmålsstiller blir derfor opprørt dersom dette er det nivået av respekt den norske modellen legger opp til at man skal ha for sine medmennesker.
Spørsmålsstiller er selvsagt klar over at statsråden ikke beskjeftiger seg med enkeltsaker, og ber derfor følgelig ikke om kommentarer til enkeltsaken. Spørsmålet må derfor sees på et overordnet nivå, for å belyse hvilke utfordringer som finnes i et slikt skjæringsområde og om det er normalt å møte kraftig motstand i Bufetat ved ønske om bytte til en mer behandlings-/medisinsk relevant institusjon.