Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1704 (2012-2013)
Innlevert: 09.09.2013
Sendt: 10.09.2013
Besvart: 17.09.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Dagsavisen kunne 10. juli fortelle om en person som fikk hjemmet ransaket av politiet fordi han hadde betalt TV, data og annen elektronikk kontant. Vedkommende hadde ikke gjort noe galt. Penger er et lovlig betalingsmiddel.
Kan finansministeren gjøre rede for hvilke bestemmelser som kan ha medført at politiet gikk til aksjon på bakgrunn av et større kontantkjøp, og hvordan ser finansministeren på at det gripes inn i privatlivets fred på denne måten?

Begrunnelse

Det ønskes også besvart om finansministeren tror hyppigheten av slike ransakelser vil tilta for lovlige kontantkjøp i tiden fremover, eventuelt om finansministeren vil foreta seg noe for å sikre at dette ikke igjen inntreffer unødig.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg har ikke vurdert politiets håndtering av den saken stortingsrepresentant Rytman omtaler, og hvilke lovhjemler og mistanker politiet har bygget på. Det er ikke min oppgave. Jeg kan svare generelt om lovgivningen på dette feltet.
Det følger av lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet m.v. (sentralbankloven) § 14 første ledd at Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. En forbruker har etter lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 38 tredje ledd alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.
Hvitvaskingsloven, lov 6. mars 2009 nr. 11 om hvitvasking og terrorfinansiering mv. gjennomfører internasjonale anbefalinger og EUs tredje hvitvaskingsdirektiv og har til formål å bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Loven pålegger finansinstitusjoner og enkelte andre en rekke forpliktelser, blant annet kundekontroll og plikt til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Forhandlere av gjenstander, for eksempel forhandlere av elektronikk, er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven ved transaksjoner i kontanter på 40 000 kroner eller mer.
Dersom det oppstår mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller tilknytning til terrorhandlinger eller finansiering av terrorvirksomhet, skal rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven undersøke for å få bekreftet eller avkreftet denne mistanken. Dersom undersøkelsene ikke kan avkrefte mistanken, skal opplysninger om den aktuelle transaksjonen og de forhold som har medført mistanke, oversendes til Økokrim. Rapportering til Økokrim er ikke å anse som en politianmeldelse. Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet og å hindre at finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige ikke misbrukes ved hvitvasking.
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for politiet og Økokrim. Politiet, herunder både politidistriktene og Økokrim, mottar jevnlig meldinger enten som rene tips eller mer formelt som meldinger hjemlet i hvitvaskingslovgivningen om personer som disponerer mistenkelig store mengder kontanter. Da må politiet på vanlig måte vurdere om det er grunnlag for å undersøke forholdet nærmere som innledning til en mulig etterforskning av et antatt straffbart forhold.