Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1707 (2012-2013)
Innlevert: 12.09.2013
Sendt: 12.09.2013
Besvart: 20.09.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Foreligger det planer om å endre lovverket hva angår virkningen av manglende legeundersøkelser i forkant av tvangsinnleggelser i retning av at rettstilstanden gjøres mindre skjønnsmessig og mer konkret og dermed forutsigbar for enkeltpersoner, herunder å innføre plikt for innleggende sykehus til å undersøke om plikten i § 3-1 første og andre ledd i lov om psykisk helsevern er overholdt.
Hvis ikke, vil statsråden ta initiativ til dette?

Begrunnelse

Spørsmålet tar utgangspunkt i dokument nr. 15:1702 (2011-2012)
Ved tvangsinnleggelse innen psykiatrien, må en rekke medisinske og formelle krav/ saksbehandlingsvilkår være oppfylt. Det vises til lov om psykisk helsevern, blant annet §§ 1-1, 1-5, 1-6, 3-1, 3-2, 3-3 og 3-8.
Utforming av rettsreglene innen psykiatrien vil alltid måtte være resultatet av en vanskelig avveining mellom samfunnets behov for hurtig beskyttelse, ivaretagelse av enkeltmenneskets behov for ikke-erkjente hjelp og nødvendigheten av rettsregler til beskyttelse av enkeltmennesket. Ved tvangsinnleggelse er det ikke tvil om at styrkeforholdet er enkeltmenneskets disfavør i forhold til det psykiatriske helsevernet. Dette gjør forannevnte vurdering ekstra komplisert og krevende.
En forutsetning for tvangsinnleggelse er at en lege etter en undersøkelse finner at vilkårene foreligger, jfr. § 3-1 første ledd i lov om psykisk helsevern. En sentral rettsikkerhetsregel er at dersom pasientene motsetter seg undersøkelse etter lov om psykisk helsevern § 3-1 første ledd, så skal vedkommende undersøkes av lege med tvang. Vedtak om slik undersøkelse fortas av kommunelegen, jfr. 3-1 andre ledd. I tillegg ivaretas rettssikkerheten ved hjelp av sykehusets undersøkelsesplikt ved innleggelsen, jfr. 3-2, særlig nr. 2 i lov om psykisk helsevern.
Det er likevel slik at en undersøkelse som pålagt i § 3-1 andre ledd ikke alltid gjennomføres, jfr. blant annet Rt. 2011 side 1666. Rettsstillingen oppfattes da å være slik at det innleggende sykehus må foreta en skjønnsmessig vurdering av manglende vedtak om undersøkelse fra kommunelegen, er tilstrekkelig til å medføre følger for innleggelsen. Videre må sykehuset på bakgrunn av manglende vedtak fra kommunelegen, vurdere hvilke undersøkelser sykehuset selv må foreta. Den skjønnsmessige vurderingen må ta hensyn til pasientens situasjon og behov og omfanget og arten av feilen/forsømmelsen. Denne rettstilstanden er i stor grad etablert av Høyesterett i Rt. side 583, særlig avsnittene 27 og 29. Videre er det slik at innleggende sykehus ikke har noen plikt til å undersøke om blant annet § 3-1 første og andre ledd i lov om psykisk helsevern er overholdt.
Den skjønnsmessige rettstilstanden gjør at det er en usikkerhet i de konkrete tilfellene når det gjelder hva som er konsekvensen av manglende vedtak fra kommunelegen om undersøkelser, jfr. lov om psykisk helsevern § 3-1 andre ledd, mv.
På bakgrunn av ovennevnte, er spørsmålet om det foreligger planer om å endre regelverket hva angår virkningen av manglende legeundersøkelser i forkant av tvangsinnleggelser i retning av at rettstilstanden gjøres mindre skjønnsmessig og mer konkret og dermed forutsigbar for enkeltpersoner, herunder innføre plikt for innleggende sykehus til å undersøke om plikten i § 3-1 første og andre ledd i lov om psykisk helsevern er overholdt.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Før faglig ansvarlig ved innleggende sykehus kan fatte vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, må han eller hun undersøke pasienten selv og dessuten forsikre seg om at pasienten også er undersøkt av en lege som er uavhengig av innleggende institusjon, for eksempel fastlege eller legevaktlege. Faglig ansvarlig har derfor plikt til å undersøke om plikten etter § 3-1 om legeundersøkelse er overholdt.
Høyesterett har imidlertid i dommen som er referert i Rt. 2011 side 1666 vurdert at innleggende sykehus ikke har plikt til å undersøke om fastlegen har fulgt saksbehandlings-regelen i § 3-1 andre ledd - nærmere bestemt om pasienten unndro seg den uavhengige legeundersøkelsen, og i tilfelle om det er innhentet vedtak fra kommunelegen om tvungen undersøkelse. I den aktuelle saken ble pasienten hentet på sitt arbeidssted av politiet og fraktet til fastlegen for undersøkelse uten at kommunelegen hadde fattet vedtak om tvungen undersøkelse.
Høyesterett begrunner sitt standpunkt blant annet med at sykehusets primære oppgave etter at pasienten har ankommet må være å undersøke om pasientens tilstand er slik at de grunnleggende vilkårene for tvungen observasjon er oppfylt. Vedtak skal fattes innen 24 timer. Sykehuset har begrenset tid til å undersøke øvrige omstendigheter i saken. Høyesterett legger også vekt på at spesialisthelsetjenesten i utgangspunktet ikke bør ha plikt til å kontrollere at primærhelsetjenesten har opptrådt som den skal innenfor sitt lovpålagte ansvarsområde.
Jeg er enig i Høyesteretts vurdering om at en plikt til å kontrollere om fastlegen eller andre uavhengige leger har opptrådt i henhold til saksbehandlingsreglene i psykisk helsevernloven er lite hensiktsmessig. Det er derfor ikke aktuelt for meg å legge fram forslag om en slik plikt for sykehuset.
Det er heller ikke hensiktsmessig med en bestemmelse som sier at brudd på saksbehandlings-reglene automatisk fører til at etterfølgende vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern blir ugyldig og pasienten må skrives ut. Dersom feilen ikke har hatt betydning for innholdet i tvangsvedtaket, og de materielle vilkårene for tvungen observasjon eller tvungent vern er til stede, mener jeg det beste for pasienten og samfunnet er at vedtaket opprettholdes.
Pasienten kan for øvrig ta opp med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kontroll-kommisjonen at han eller hun mener det er gjennomført en legeundersøkelse uten nødvendig hjemmel i vedtak fra kommunelegen. Jeg understreker viktigheten av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har systemer som sikrer at saksbehandlingsreglene om bruk av tvang blir fulgt.
Det er også mulig for pasienten å ta opp spørsmålet om ulovlig tvangsbruk med Helsetilsynet. Når vilkårene i helsepersonelloven er oppfylt, kan tilsynet gi advarsel eller vedta andre administrative reaksjoner overfor fastlegen eller annet helsepersonell.