Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1709 (2012-2013)
Innlevert: 13.09.2013
Sendt: 16.09.2013
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 24.09.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statoil har de siste årene gjort flere transaksjoner vedrørende lisenser på norsk sokkel. Det er blant annet snakk om nedsalg i felt som Gudrun og Gullfaks, avtaler med Centrica og Wintershall. I sum har de realisert en del verdier.
Anser regjeringen at Statoils nettosalg på norsk sokkel medfører noe endring for statskassens inntekter, og i så fall på hvilken måte, og i hvilket omfang?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Petroleumssektoren utnytter en knapp ressurs. Det gir grunnlag for høyere avkastning i petroleumssektoren enn i andre sektorer. Petroleumsskattesystemet skal sikre at den ekstra avkastningen, grunnrenten, tilfaller samfunnet som ressurseier. Selskapene som driver petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, betaler derfor en særskatt til staten i tillegg til alminnelig selskapsskatt (dvs. en marginalskattesats på 78 pst.)

Ved overdragelse av andel i utvinningstillatelse på norsk kontinentalsokkel kreves Finansdepartementets samtykke til de skattemessige virkningene etter petroleumsskatteloven § 10. Departementet kan sette vilkår for samtykket, og herunder fravike bestemmelser i skattelovgivningen.

Formålet med petroleumsskatteloven § 10 er å motvirke at skattereglene gir insentiver eller disinsentiver til overdragelser av utvinningstillatelser på kontinentalsokkelen. Partene i transaksjonen skal samlet verken få skattemessige fordeler eller skattemessige belastninger ved overdragelse av utvinningstillatelser. Motsvarende skal staten verken lide et provenytap eller oppnå en provenygevinst utelukkende som følge av at en utvinningstillatelse blir overdratt til en ny rettighetshaver. Det kan ses bort fra skattevirkninger som anses å være uvesentlige.

Ved praktiseringen av petroleumsskatteloven § 10, og i forskrift til bestemmelsen, er dette i hovedsak gjennomført ved at en overdragelse av andel i utvinningstillatelse med tilhørende driftsmidler skjer med skattemessig kontinuitet. Det innebærer at selgeren ikke skattlegges for gevinsten ved salget. Motstykket er at kjøperen overtar selgerens skattemessige verdier på driftsmidlene som grunnlag for avskrivninger mv.

Petroleumsskatteloven § 10 medfører at staten får skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten i takt med produksjonen av petroleumsressursene, og uavhengig av eierskifter. Dette betyr at overdragelser av andeler i utvinningstillatelser mellom rettighetshavere på kontinentalsokkelen ikke i seg selv påvirker skatteprovenyet fra petroleumsvirksomheten vesentlig.

En årsak til eierskifte kan være at partene har ulik vurdering av ressurspotensialer eller videreutvikling av funn eller felt i drift. Eierskifter kan dermed føre til en endring av prosjektbeslutninger som over tid kan påvirke statens inntekter.

Statoil har forretningsmessig ansvar og frihet for å vurdere endringer i feltporteføljen både i norsk og internasjonal virksomhet. Staten som eier legger til grunn at selskapets styre og ledelse tar beslutninger som over tid maksimerer avkastningen til eierne. Når det gjelder statens utbytteinntekter fra Statoil vises det til Statoils ambisjon om å øke de årlige utbyttebetalingene i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen.

Jeg vil også minne om at skatte- og avgiftsinntektene fra petroleumsvirksomheten, SDØEs inntekter og utbytte fra Statoil overføres til Statens pensjonsfond utland. Mindre endringer i petroleumsinntektene i enkeltår vil dermed ikke påvirke handlingsrommet i statsbudsjettet for dette året.