Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1710 (2012-2013)
Innlevert: 13.09.2013
Sendt: 16.09.2013
Besvart: 18.09.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det vises til brev datert 6. august 2013, til finansministeren fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedrørende konkurransesituasjonen i norske Finansmarkeder. Problemstillingen omhandler primært bruk av fullmakt ved (innhenting av informasjon og) inngåelse av lån. Det oppleves fra flere at noen banker ikke forholder seg til folks rett til å bli representert av tredjeparter, noe man oppfatter som brudd med Avtaleloven.
Hva gjør finansministeren med problemstillingen?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen sendte 6. august i år et brev til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren og meg med spørsmål om regjeringen vil vurdere å be Konkurransetilsynet og Finanstilsynet gjennomføre en analyse av konkurransesituasjonen i norske finansmarkeder. I vårt svar av 28. august i år åpnet vi for en gjennomgang av konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet. Kopi av brev 28. august 2013 fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren og meg er vedlagt.

God konkurranse i finansmarkedene kan bidra til lavere priser, mer innovasjon og høyere økonomisk vekst. Jeg deler ikke stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsens oppfatning om at en eventuell gjennomgang av konkurransesituasjonen primært vil omhandle mulighetene for å bli representert av tredjeparter ved inngåelse av finansavtaler.

Finansavtaler kan inngås ved at kunden representeres av en fullmektig. Den enkelte finansinstitusjon må da kunne forsikre seg om at fullmakten er gyldig, og at alle parter er tilstrekkelig identifisert. Sentrale hensyn bak lovgivningen på dette området er blant annet vern av forbrukernes interesser og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. For finansinstitusjoner er det gitt krav til blant annet kontroll og legitimering i hvitvaskingsloven og finansavtaleloven. I tillegg finnes det generelle regler om avtaleinngåelse i avtaleloven. For ordens skyld viser jeg til at justis- og beredskapsministeren har ansvaret for lovgivningen som regulerer avtaleforhold mellom finansinstitusjoner og deres kunder.

Vedlegg: Kopi av brev 28. august 2013 fra finansministeren og fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet.

Vi viser til brev 6. august 2013 fra stortingsrepresentant og leder av Finanskomiteen Torgeir Micaelsen med spørsmål om regjeringen vil vurdere å be Konkurransetilsynet og Finanstilsynet gjennomføre en analyse av konkurransesituasjonen i norske finansmarkeder. I brevet vises det blant annet til at Konkurransetilsynet gjorde en vurdering av dette temaet for ti år siden, og at Finanskriseutvalget i NOU 2011: 1 påpekte høy markedskonsentrasjon i det norske bankmarkedet. Det stilles også spørsmål ved «om det er for lite konkurranse i det norske bankmarkedet, og om det er så liten sannsynlighet for at folk skifter bank, at konkurransen ikke fungerer».

God konkurranse i finansmarkedene kan bidra til lavere priser, mer innovasjon og høyere økonomisk vekst. Norske myndigheter legger vekt på hensynet til god konkurranse ved utforming av nye regler for banker og andre finansinstitusjoner. Det redegjøres også jevnlig for markedsstrukturen i ulike rapporter og analyser, blant annet i den årlige finansmarkedsmeldingen til Stortinget og i halvårlige rapporter fra Finanstilsynet. Årets finansmarkedsmelding inneholder for eksempel en særskilt gjennomgang av ulike mål på konkurranse i det norske bankmarkedet, og i 2008 inneholdt meldingen et eget kapittel om konkurransen i bankmarkedet. Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) la i 2008 fram en rapport om konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter. I 2000 ble det lagt fram en omfattende utredning om konkurranseflater i finansnæringen, se NOU 2000: 9.

Også Norges Bank, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet bidrar gjennom sitt arbeid til å belyse konkurranseforholdene i finansmarkedene. Konkurransetilsynet vurderte for eksempel konkurranseforholdene i markedet for skadeforsikring i 2005, og bidro i 2006 i utarbeidelsen av en felles nordisk rapport om konsentrasjonen og konkurransesituasjonen i de enkelte land innen dagligbanktjenester, interbanksystemer, tilgang til betalingskortsystemer og kundemobilitet. I 2007 ble det på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet en rapport fra Kredittilsynet (nå Finanstilsynet), Norges Bank, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og finansnæringen om blant annet kundemobiliteten i det norske bankmarkedet. I tillegg har Konkurransetilsynet flere ganger (senest i 2011) samarbeidet med Finanstilsynet og Norges Bank om vurderinger av gebyrene i de internasjonale betalingskortsystemene.

De strukturelle og teknologiske endringene i finansmarkedene har vært betydelige siden årtusenskiftet. I bankmarkedet har det vært mange nyetableringer, sammenslåinger og oppkjøp, og økt integrasjon på tvers av de nordiske landegrensene. Nye EU /E0S-regler har lagt til rette for friere flyt av finansiell tjenesteyting i hele Europa. Teknologiske framskritt endrer tjenestene og kommunikasjonen mellom bank og kunde, og åpner for tilbud av tjenester fra nye aktører og utradisjonelle plattformer. Utviklingen, som har omfattende konsekvenser for konkurransen i det norske bankmarkedet, ser ut til å fortsette.

Betalingsformidlingen i Norge fungerer godt. Det norske betalingssystemet er også relativt kostnadseffektivt sammenlignet med systemene i andre land, blant annet som følge av høy bruk av elektroniske og automatiserte løsninger. Ifølge undersøkelser fra Norges Bank utgjorde kostnadene ved betalingsformidlingen om lag 1/2 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt i 2007, som er lavt i internasjonal sammenheng. Det er viktig at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved betalingsformidlingen også framover holdes på et lavt nivå, og at prisstrukturen fremmer rasjonell utnyttelse av ulike betalingsmåter.

Norske husholdninger og bedrifter hadde ved utgangen av 2012 om lag 3 400 milliarder kroner i lån fra finansforetakene, tilsvarende cirka 117 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt i 2012. Små endringer i utlånsrentene har derfor store økonomiske virkninger. Også endringer i innskuddsrentene har stor betydning. Norske bedrifter og husholdninger har innskudd for om lag 1 490 milliarder kroner i norske banker. Konkurransesituasjonen er avgjørende for hvilke marginer og priser finansforetakene både enkeltvis og samlet kan ta på lån og innskudd.

Vi er enige med stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen i at vi nå bør vurdere å gjennomgå konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet. Det er fornuftig å gjøre et samlet arbeid på dette feltet med noen års mellomrom. Etter vårt syn bør et slikt arbeid gjøres på bredt faglig grunnlag, der relevante myndigheter og fagmiljø inviteres til å delta. Vi vil nå se nærmere på hvordan vi kan organisere og gjennomføre et slikt arbeid.