Skriftlig spørsmål fra Frank J. Jenssen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:8 (2013-2014)
Innlevert: 21.10.2013
Sendt: 21.10.2013
Besvart: 06.11.2013 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Frank J. Jenssen (H)

Spørsmål

Frank J. Jenssen (H): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av lovverket for å sikre at drosjesentraler, fylkeskommunen som løyvegiver og politiet gis tilstrekkelig reaksjons- eller sanksjonsmuligheter overfor drosjeeiere og -sjåfører som har stått bak seksuell trakassering, vold eller lignende overfor passasjerer eller andre?

Begrunnelse

Det har de siste årene vært flere tilfeller hvor drosjesjåfører er dømt for voldtekt eller seksuell trakassering av passasjerer. Nylig ble en sjåfør i Trondheim dømt for trakassering av en kunde. Drosjesentralen kunne opplyse at fem forskjellige kunder hadde klaget på den samme sjåføren for lignende forhold. Loven gir i dag sentralene begrensede muligheter til å nekte drosjeeiere eller -sjåfører tilknytning til sentralen. Sentralene fratas slik muligheten for å kvitte seg med sjåfører og eiere som ikke opptrer etisk korrekt eller begår til dels alvorlige lovbrudd, med mindre politiet inndrar kjøreseddelen eller fylkeskommunen inndrar løyvet – noe det også er begrensede muligheter for. Dette illustrerer behovet for å se på om lovverket er tilpasset behovet for å gi alle involverte bedre verktøy for å forebygge og redusere vold og seksuell trakassering av drosjepassasjerer.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Vi har sett flere enkelthendelse av dette, noe som må tas alvorlig. De aller fleste løyvehavere og ansatte i drosjenæringen gjør imidlertid en utmerket jobb, og det er viktig at enkelthendelser ikke rammer en hel næring.

Lovverket er veldig tydelig når det krav til løyvehavere og sjåfører:

For å kunne få drosjeløyve, eller andre typer løyver etter yrkestransportloven, må man legge frem politiattest som dokumentasjon for at man oppfyller kravet til god vandel.

I forskriftene til yrkestransportlova er kravet til vandel nærmere presisert. Det fremgår bl.a. av forskriften at kravet til vandel ikke skal anses å være oppfylt dersom søkeren til løyve er ilagt straff for alvorlig lovovertredelse. Dette gjelder ved tildeling av løyve, men også senere ilagt straff for tilsvarende forhold gir løyvemyndigheten grunnlag for en vurdering av om løyvet skal trekkes tilbake.

En som har drosjeløyve trenger ikke å kjøre drosjen selv, men kan drive virksomheten med ansatte sjåfører. Det er sjåførene som kommer i kontakt med drosjebrukeren. Alle sjåfører i yrkesmessig persontransport må ha kjøreseddel, som utstedes av politiet. Etter yrkestransportlova § 37 c må den som søker politiet om kjøreseddel ha en slik vandel at politiet ikke finner vedkommende uskikket til å virke som fører av drosje. Av yrkestransportlova § 37d går det frem at hvis en som ikke har kjøreseddel med skjellig grunn er mistenkt for straffbart forhold som kan ha betydning for utstedelse av kjøreseddel, kan politimesteren bestemme at kjøreseddel ikke skal utstedes før saken er avgjort, likevel ikke ut over tre måneder uten kjennelse fra tingretten.

For sjåfører som allerede har fått kjøreseddel, har politiet hjemmel i yrkestransportlova til både å foreta beslag og tilbakekall av kjøreseddelen dersom vedkommende må anses å være uskikket til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag.

Siste ledd i yrkestransportloven § 37f lyder:

”Blir den som har kjøresetel ilagt straff, kan det i same dom eller ved førelegg fastsetjast tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for ei bestemt tid eller for alltid, dersom almenne omsyn ellers krev det.”

Jeg må gå ut fra at dette systemet fungerer på en tilfredsstillende måte, og at de som tar drosje eller buss skal kunne stole på at sjåførene ikke representer noen fare for dem.

Jeg må og forutsette at de som blir utsatt for utilbørlig eller straffbare handlinger fra sjåfører melder fra til sentralene/løyvehaverne, eller til politiet som må vurdere om kjøreseddel skal trekkes tilbake, og om det skal reises påtale.

Det forekommer at drosjesjåfører har en adferd og fremtreden overfor publikum som er uforenlig med virksomhet i et serviceyrke, selv om den ikke nødvendigvis er straffbar og fører til at kjøreseddelen blir inndratt av politiet. De som har fått drosjeløyve, har som i annen næringsvirksomhet et selvstendig ansvar for hvordan de selv som arbeidsgivere og ansatte i virksomheten fremtrer i forhold til kundene og omgivelsene ellers. Dersom ansatte sjåfører har en opptreden som kundene opplever som trakassering, har vi forventninger om at næringen selv tar tak i dette og rydder opp, slik at vi slipper flere slike saker. I den forbindelse kan det være en fordel å innarbeide spesifikke krav i ansettelseskontraktene, hvor det klart fremgår hvilken fremtreden og adferd som er oppsigelsesgrunn.

Og er det løyvehavere selv som opptrer på en slik måte at løyve kan kalles tilbake, har jeg full tillit til at løyvemyndigheten benytter den adgangen de har etter yrkestransportlova § 29 til å kalle tilbake løyvene.

Slik vi har organisert løyveordningen for drosjer, er sentralenes hovedfunksjon å formidle transportoppdrag til de tilknyttede, selvstendig næringsdrivende drosjeeierne. Den opprinnelige tanken med oppretting av sentraler var å sikre at det var tilstrekkelig antall løyver i drift til å kunne gi publikum et tilstrekkelig transporttilbud.

Utviklingen de senere år har ført til at mange sentraler opptrer som et transportselskap, de deltar i anbud om offentlige oppdrag, og mange steder skal de konkurrere med andre sentraler. Dette har forsterket sentralenes behov for sanksjonsmuligheter overfor løyvehavere og sjåfører som ikke oppfyller de forventninger og krav de ulike kundegruppene forventer. Dersom det skal legges til rette i lovgivningen for at sentralene skal kunne fungere mer som en arbeidsgiver overfor løyvehavere som ikke oppfyller de krav som forventes, vil sentralene også kunne få en effektiv adgang til å luke ut dem som selv eller med ansatte sjåfører viser utilbørlig adferd. Den gjeldende behovsprøvingen av løyver begrenser imidlertid muligheten sentralene har for å kunne ta i bruk alle virkemidler som et selskap har overfor ansatte. Derfor vil prinsippet om behovsprøving måtte gjennomgås på ny, og det må vurderes om en slik reguleringsform er egnet til å løse de utfordringer næringen står overfor.

I regjeringsplattformen åpner vi for at drosjesentraler og bedrifter innen drosjenæringen skal kunne organiseres på samme måte som andre bedrifter.

Vi har i regjeringsplattformen og lagt opp til at vi skal gjennomgå og redusere etablerings- og konkurransehindrende ordninger for tjenestytende næringer, som bl.a. løyve- og bevillingsbestemmelser.