Svar
Solveig Horne: Jeg deler bekymringen over at jøder i Norge opplever diskriminering og antisemittisme. Det er uakseptabelt at mennesker på bakgrunn av sin tro skal bli utsatt for trakassering og at de som konsekvens av dette skal føle frykt for å uttrykke sin tro og sin identitet.
Som barne-, likestillings- og inkluderingsminister tar jeg problemene med antisemittisme på alvor. Jeg har ansvaret for de fleste ikke-diskriminerings- og likebehandlingslover, til beste for alle minoritetsgrupper. Vi har i dag et vern mot diskriminering forankret i ulike lover. I regjeringsplattformen har regjeringen varslet at vi ønsker å skape et enda bedre diskrimineringsvern. Vi ønsker å fremme en universell likestillings- og ikke-diskrimineringslov.
Diskrimineringsvernet inkluderer også diskriminering på grunn av religion. Gjennom diskrimineringsloven forbys all diskriminering på grunnlag av etnisitet eller religion. Fra 1.1.2014 styrkes Likestillings- og diskrimineringsnemnda slik at håndhevingen av blant annet disse forbudene skal bli mer effektiv. Det er ønskelig at flere saker vedrørende diskriminering blir fremmet for ombudet og for nemnda. Dette er viktig for å sikre bedre ivaretakelse av rettighetene til religiøse minoriteter, inkludert jøder.
Tros- og livssynsfriheten er et viktig prinsipp som er forankret i Grunnloven. Dette er en individuell rettighet for alle mennesker i Norge. Denne friheten innebærer retten til å praktisere hvilken som helst religion eller hvilket som helst livssyn, både alene og sammen med andre. På lik linje beskyttes retten til ikke å ha en tro.
Det er ikke bare rettslige virkemidler som er nødvendige for å fremme tros- og livssynsfrihet og motvirke diskriminering. Forebyggende arbeid, holdningsendringer og økt kunnskap må også til.
Undersøkelsen Antisemittisme i Norge? som ble utarbeidet av Senter for Studier av Holocaust og livssynsminoriteter, ble støttet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemenet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Studien avdekker utpregede fordommer til jøder. Den viser samtidig at det er muslimer og romfolk som de negative holdningene i størst grad rettes mot.
Behovet for en egen handlingsplan mot jødehat må vurderes i sammenheng med regjeringens innsats mot diskriminering på grunn av etnisitet og religion generelt. En slik plan må også vurderes på bakgrunn av innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Regjeringen vil komme tilbake til hvilke strategier og verktøy vi ønsker å benytte, og hvilket innhold den videre innsatsen skal ha.
Regjeringens innsats mot antisemittisme.
I det følgende presenteres konkrete tiltak som regjeringen har ansvar for, og som er relevante for arbeidet mot antisemittisme:
Tilskudd til og dialog med tros- og livssynssamfunn.
Kulturdepartementet forvalter tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Formålet med tilskuddsordningen er å sikre økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge. I likhet med andre tros- og livssynssamfunn, mottar Det Mosaiske Trossamfund tilskudd på bakgrunn av årlig søknad.
I 2011 ga Kulturdepartementet midler til et dialogprosjekt for å motarbeide antisemittisme i regi av Det mosaiske Trossamfund. Prosjektets målgruppe var skoleledere i Oslo og skoleelever.
Kulturdepartementet gir også støtte til tre råd for tros- og livssynssamfunn, herunder Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Det Mosaiske Trossamfund er et av 14 tros- og livssynssamfunn, eller sammenslutninger av trossamfunn, som er medlem av STL. STL arbeider aktivt med dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge. STL forvalter også tilskudd til lokale dialogprosjekter på tros- og livssynsfeltet.
Organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet kan søke om grunnstøtte til drift. I 2013 mottar ni organisasjoner slik grunnstøtte over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Det Mosaiske Trossamfund mottar 530 000 kroner over denne ordningen.
Ulike jødiske formål har mottatt prosjektstøtte fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets i 2012 og 2013.
For at myndighetene skal ha en fast møteplass med de nasjonale minoritetene, er det opprettet et kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter. Målet er at organisasjonenes deltakelse skal bidra til å synliggjøre de nasjonale minoritetens plass i samfunnet og de nasjonale minoritetenes aktivitet i det sivile samfunn. Det Mosaiske Trossamfund deltar i Kontaktforum.
I forbindelse med økende antisemittiske holdninger i samfunnet har myndighetene vært i aktiv dialog med Det Mosaiske Trossamfund for å få deres forslag til hva som er de mest hensiktsmessige tiltakene. Organisasjonen har opplyst at de kjenner på trakasseringen i samfunnet og at de er bekymret for egen sikkerhet.
I 2012 ble det bevilget 7,2 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til investeringer til fysisk sikring rundt lokalene til trossamfunnet. Det er også behov for midler til daglig drift av sikkerhetstiltakene. På denne bakgrunn er det i forslaget til statsbudsjett for 2014 foreslått å bevilge 1 million kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til å dekke driftsutgifter til sikkerhetstiltak for Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i 2014. Formålet med bevilgningen er at sikkerhetstiltakene skal beskytte lokalene til Det Mosaiske Trossamfund mot trusler, men også å gi medlemmene en følelse av økt trygghet.
Regjeringen er bekymret for økende antisemittisme, og anerkjenner Det mosaiske Trossamfunds aktive innsats i bekjempelsen av dette problemet.
Handlingsplaner på Justis- og beredskapsdepartementets område.
Av regjeringens plattform fremgår blant annet at regjeringen vil forebygge rekruttering til kriminelle miljøer og voldelige ekstremistiske grupperinger. Handlingsplanen for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, Felles trygghet – felles ansvar, er rettet mot å forebygge alle former for ekstremisme. Justis- og beredskapsdepartementet har startet opp arbeidet med å utvikle en ny handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme og vi vil blant annet involvere en rekke departementer i dette arbeidet.
Det er løpende dialog med aktuelle jødiske miljøer og politiet i Norge vedrørende politiets oppgaver i henhold til politilovens § 2.
Hatefulle ytringer på internett og i sosiale medier.
Gjennom EØS-midlene har Norge inngått et strategisk partnerskap med Europarådets ungdomsprosjekt om bekjempelse hatefulle ytringer på nett og i sosiale medier i Europa. Målet er å iverksette tiltak mot hatefulle ytringer på nettet, samtidig som ytringsfriheten respekteres. I august ble det i gangsatt et arbeid for å etablere en norsk nasjonal komité for No Hate Speech - kampanjen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har avholdt møter med organisasjonene bak kampanjen og står som kontakt og formidler av informasjon fra komiteen i forhold til andre offentlige myndigheter som er engasjert i arbeidet.
Skolen som arena for arbeidet mot antisemittisme.
Rammeplanen for grunnskolelærerutdanningene.
Kompetanse om jødedommen og Holocaust er godt dekket i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i religion, livssyn og etikk på 1. til 10. årstrinn er fellesfag for alle elevene og har et omfattende timetall. Formålet med faget er at elevene skal ha kjennskap til at religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi skal gi forutsetning for livstolking, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Jødedom er et hovedområde i RLE-faget og faget gir en sammenhengende og bred innføring i jødedommen gjennom hele grunnskolen. Ifølge kompetansemålene i faget innen hovedområdet jødedom, skal elevene etter 10. trinn blant annet kunne ”gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag.” Det er et kompetansemål i læreplanen i fellesfaget samfunnsfag på 7. årstrinn, som omhandler nasjonale minoriteter i Norge, hvor elevene skal kunne beskrive hovedtrekkene ved historien og levevilkårene til disse minoritetene. Jødedommen er en av disse fem minoritetene. Selv om læreplan i religion og etikk i videregående skole ikke har jødedom som et eget kompetansemål, vil flere av målene nødvendigvis måtte berøre jødedommens stilling og historiske rolle.
I videregående skole er historie et fellesfag for alle elever som skal ha studiekompetanse, mens religion og etikk bare er et fag for de som velger studiespesialisering. Historiefaget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiefaget skal videre bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Faget skal også fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene, og gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn.
Det er derfor god dekning i rammeplanen for at lærerutdanningsinstitusjonene skal ta opp holocaust og antisemittisme.
Målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever.
Skolen har et vedvarende holdningsskapende arbeid. Innsats mot mobbing av jødiske elever er også å regne som inkludert i den femårige satsning ”Bedre læringsmiljø (2009-14).” Utdanningsdirektoratet har hatt hovedansvaret for gjennomføringen. Satsingen videreføres. Det overordnede målet for denne satsningen har vært at alle elever opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Høsten 2013 ble det igangsatt et eget prosjekt knyttet til mobbing under paraplyen Bedre Læringsmiljø. Prosjektet har som mål å gi målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler som har vedvarende høye mobbetall.
I 2010 satt regjeringen ned en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsvåg som skulle komme med forslag om hvordan vi kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. I arbeidsgruppens rapport, Det kan skje igjen, ble det blant annet foreslått kurs for lærere og utarbeidelse av helhetlige pedagogiske program om antisemittisme og rasisme. Programmet som ble utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, ”Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme” (Dembra). Prosjektperioden for Dembra er 2012-2015. Programmet skal blant annet bidra til å forebygge og håndtere uttrykk for antisemittisme, rasisme, antisiganisme, islamofobi og andre fordommer i skolen. Det skal også utvikles en modell for nasjonal spredning av konseptet.
For å ytterligere medvirke til forebygging av mobbing av jødiske elever, vil det i løpet av høsten bli sendt et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet hvor det bes om at eksisterende læringsressurser for ungdomstrinnet og videregående opplæring blir gjennomgått, for å få kartlagt hvordan antisemittisme er dekket opp i dagens læremidler.
Kunnskapsdepartementet har også gitt midler til opprettelse av en stilling ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter som skal bidra til forskning og undervisning på området antisemittisme. Stillingen lyses ut høsten 2013.
Den årlige utdelingen av Benjaminprisen, som hvert år blir utdelt til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering, er også å regne som et tiltak som favner utslag av antisemittisme i skolen.
Avslutning.
Jeg ønsker å takke stortingsrepresentant Ropstad for spørsmålet og vil ta med meg dette videre i vurdering av behovet for ytterligere innsatsen mot diskriminering, rasisme og antisemittisme spesielt.