Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:40 (2013-2014)
Innlevert: 31.10.2013
Sendt: 01.11.2013
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 11.11.2013 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Vil arbeids- og sosialministeren gå i dialog med flyselskapene om hvordan man kan sikre opprettholdelse av skandinaviske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten?

Begrunnelse

NRK har i flere nyhetssaker meldt om situasjonen i Norwegian. Med nye baser presses lønningene kraftig ned. Det rapporteres om lønninger helt ned i 3000 kroner måneden. Luftfarten har kommet i en situasjon med usunn konkurranse der man på sikt vil få et så sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår at sosial dumping ikke bare går ut over de ansatte, men også over sikkerheten i luftfarten.
Ansattes organisasjoner krever nå at regjeringen sørger for at det blir mulig å opprettholde lønns- og arbeidsvilkår på skandinavisk nivå for selskapene som for alle formål hører hjemme i Skandinavia.
Luftfarten er en internasjonal bransje. Det er derfor nødvendig med sterkt internasjonalt samarbeid for å sørge for både lønns-, arbeids- og sikkerhetsspørsmål. Den norske regjering har et viktig ansvar for å gå foran i disse spørsmålene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Etter avtale med arbeids- og sosialministeren svarer samferdselsministeren på dette spørsmålet.

Den raske globaliseringen av luftfarten gjør at Samferdselsdepartementet har fortløpende kontakt med de viktigste aktørene i norsk luftfart om hvordan man kan opprettholde en samfunnstjenlig og sunn norsk luftfart. Dette formålet er så viktig at det allerede er kontakt mellom den nye regjeringen og flyselskapene.

Det er viktig at europeiske luftfartsmyndigheter følger nøye med og tar fortløpende stilling til om avveiningen er god mellom innovasjon og konkurranse på den ene siden og behovet for å opprettholde en europeisk luftfartsindustri med en sunn lønnspolitikk på den andre. Samtidig må de offentlige rammene gjøre det mulig for norske flyselskaper å overleve i en bransje som er preget av at kostnadsnivået i et land eller en region ikke kan isoleres fra kostnadsnivået andre steder.

Det er bred enighet i norsk politikk om at lønn ikke er et forhold som egner seg godt for lovregulering. De ansattes organisasjoner støtter derfor en politikk der lønnsspørsmål først og fremst forhandles mellom partene i tariffavtaler og andre avtaler som tar tilstrekkelig hensyn til de særlige hensynene som til enhver tid gjør seg gjeldende i enkeltselskaper eller for bestemte yrkesgrupper innenfor luftfarten.

Avslutningsvis finner jeg grunn til å nevne at regelverket er det samme i dag som det har vært under 8 år med rødgrønt styre.