Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:49 (2013-2014)
Innlevert: 01.11.2013
Sendt: 04.11.2013
Besvart: 14.11.2013 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Dialysebehandling er spesialisthelsetjeneste for mennesker med total nyresvikt. Gjøvik sykehus har, som et av de eneste sykehus i landet, ikke tilbud om dialysebehandling.
Hva vil statsråden gjøre for å få på plass dette tilbudet ved Gjøvik sykehus?

Begrunnelse

Utviklingen i antall pasienter som trenger akutt, livsnødvendig behandling i form av dialyse er raskt økende. I Oppland har antallet økt fra rundt 10 pasienter årlig i 1990 til over 60 i 2011. Gjennomsnittsalderen på pasientene er 67 år og mange av disse pasientene kan ikke nyretransplanteres, og må leve resten av livet med dialysebehandling (med 3-4 ukentlige behandlinger). Det store flertallet av pasientene har så mange komplikasjoner at behandlingen må skje i eller nær sykehus eller lokalmedisinsk senter med en viss kirurgisk beredskap. I Oppland er sykehuset på Lillehammer nyremedisinsk senter, med dialysesatelitter på Fagernes og Otta.
Mer enn halvparten av dialysepasientene i Oppland hører geografisk til Vest-Oppland, med sykehuset på Gjøvik som nærmeste sykehus. Der tilbys det i dag ikke dialyse. Pasientene fraktes i stedet 3-4 ganger hver uke 40-100 km tur/retur Lillehammer, for en behandling som tar fra 3-5 timer. Med reisetid utgjør behandlingen fra 5-8 timer, 3-4 ganger ukentlig. Lang reisevei betyr svært redusert livskvalitet for disse pasientene.
Det har over flere år vært et ønske fra Brukerrådet i Sykehuset Innlandet HF å få opprettet dialysetilbud ved Gjøvik sykehus. Så tidlig som i 2006 påpekte Brukerrådet første gang at behovet for å tilby denne behandlingen også i Gjøvik, var "skrikende". Rådet har siden den gang purret gjentatte ganger for å få en løsning på plass, uten at det har gitt resultater. Ved sykehuset i Gjøvik står lokaler klare, men det er foreløpig ikke bevilget penger til utstyr eller legehjemmel.
I stillingsannonse i februar 2012 søkte Sykehuset Innlandet HF ved nyremedisinsk senter på Lillehammer etter overlege i nefrologi. I annonsen er det spesifisert at den nye legehjemmelen skal være med «å drifte ny sykehusbasert dialysesatelitt ved sykehuset på Gjøvik, planlagt oppstart høsten 2012.»
De siste tre årene har det samtidig blitt etablert to midlertidige dialyseplasser ved Raufosstun i Vestre Toten kommune. Helsedirektoratet har delvis støttet dette økonomisk, med prosjektmidler til Samhandlingsreformen. Sykehuset Innlandet har det faglige ansvaret.
I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) understrekes det: «utbyggingen av lokalmedisinske sentre eller andre kommunale tilbud, kan komme i tillegg til, og ikke til erstatning for lokalsykehusene».
Statens rolle i dette tilfellet er høyst uklar. De to plassene ved Raufosstun i Vestre Toten gir et tilbud til noen få dialysepasienter i Vestre Toten kommune, hvilket er bra. Men utfordringen gjelder det store flertallet av dialysepasienter i Vest-Oppland som er avhengig av dialyse i sykehus - og som må reise forbi Gjøvik sykehus og 45 km videre til Lillehammer 3-4 ganger per uke.
I dette tilfellet ser det ut til at Staten, ved Helsedirektoratet, bidrar til at et svært lite og kommunalt tilbud i en kommune blir tolket av Staten, ved Sykehuset Innlandet HF, som at dette er til erstatning for tilbud i lokalsykehus - og derfor trenerer en etablering av dialyse ved sykehuset i Gjøvik.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet om dialysebehandling ved Gjøvik sykehus har vært forelagt Helse Sør-Øst RHF som opplyser følgende om dialysetilbudet ved Sykehuset Innlandet:

Nyreseksjonen ved sykehuset på Lillehammer har 14 dialyseplasser. Seksjonen har i tillegg ansvar for dialysesatelitter ved Nord Gudbrandsdal lokalmedisinske senter på Otta (6 plasser) og Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes (5 plasser). Satellittene er sjelden fullt utnyttet, og for tiden er det tre pasienter på Fagernes og en på Otta.

I tillegg til ovennevnte er det gjennomført et prosjekt ved Raufosstun sykehjem i Vestre Toten kommune med tre dialyseplasser, som nå videreføres ved at Sykehuset Innlandet Lillehammer har ansvar for bemanning og utstyr. Det er en forutsetning for samarbeidet mellom Vestre Toten kommune og sykehuset på Lillehammer at tilbudet på Vestre Toten avvikles dersom en dialysesatellitt på Gjøvik blir etablert. Dette framgår av avtale mellom Vestre Toten kommune og Sykehuset Innlandet HF. Til sammen er det altså 28 dialyseplasser i Oppland.

I 2010 ble behovet for dialysebehandling i Sykehuset Innlandet vurdert. Ut fra en forventning om 10 prosent økning i antall dialysepasienter ble det konkludert med å etablere en satellitt på sykehuset på Gjøvik med syv dialyseplasser. Investeringskostnadene ble den gang beregnet til 4,3 mill. kroner og netto driftsutgifter til 2,4 mill. kroner per år. I tillegg kom kostnader knyttet til tekniske installasjoner, innkjøp av dialysemaskiner og annet nødvendig utstyr. Sparte transportkostnader kommer til fradrag.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at den forventede økning i antallet dialysepasienter i Oppland har uteblitt. Siden 2008 har det vært en liten nedgang. Antallet som får tilbud om transplantasjon har økt, og den teknologiske utviklingen på området har bidratt til at flere kan få hjemmedialyse. I og med at kapasiteten er god, er åpning av en dialysesatellitt på Sykehuset Innlandet Gjøvik ikke prioritert nå. I forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet foretas det årlig en vurdering av om det skal etableres en slik satellitt. Vurderingen blir foretatt ut fra behov og foretakets økonomiske situasjon.