Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til klima- og miljøvernministeren

Dokument nr. 15:70 (2013-2014)
Innlevert: 08.11.2013
Sendt: 11.11.2013
Besvart: 19.11.2013 av klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I Aftenposten 8. november sier klima- og miljøvernministeren: "Mitt syn er kunnskapsbasert. Informasjon jeg har hentet inn peker entydig i retning av at vi ikke er tjent med å ha sitkagran i Norge."
Vil Klima- og miljøministeren sikre at alle støtteordninger over statsbudsjettet utelukker støtte til planting av sitkagran, og vil hun sikre at dette også gjelder lutzgran, hemlock og andre fremmede treslag?

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Sitatet er tatt fra en artikkel som omhandlet regjeringens oppfølging av skogtiltak i klimaforliket. Regjeringen skal presentere en strategi for økt skogplanting, ettersom planting av skog kan ta opp og lagre betydelige karbonmengder. Det er laget en bakgrunnsrapport som vurderer egnete arealer for skogplanting på nye arealer som klimatiltak, og hvilke miljøkriterier som bør etableres for å sikre naturmangfold og andre miljøverdier ved slik planting. Det var i denne forbindelse jeg uttrykte det som er gjengitt i sitatet fra Aftenposten. Denne rapporten har nå vært på høring og det har kommet inn mange uttalelser som nå vil bli gjennomgått av Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan denne rapporten skal følges opp.

Jeg mener at en eventuell ny tilskuddsordning for planting av skog på nye arealer som klimatiltak ikke bør omfatte nyplanting av sitkagran og andre utenlandske treslag som er vurdert å ha høy eller svært høy økologisk risiko. Miljøvernmyndighetene bruker betydelige ressurser og budsjettmidler for å fjerne sitkagran og andre utenlandske treslag i verneområder. I den sammenheng blir det paradoksalt dersom Norge skulle bevilge midler til en ny ordning som omfatter utplanting av utenlandske treslag som er klassifisert i de høyeste risikokategorier.

Ved behandlingen av klimameldingen uttrykte også energi- og miljøkomiteen at man forutsetter at hensynet til naturmangfold blir ivaretatt ved plantingen.

Jeg vil også vise til at utplanting av utenlandske treslag skal vurderes etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål som trådte i kraft 1. juli 2012. Det vil ikke kunne gis tillatelse til utsetting av utenlandske treslag dersom det er grunn til å anta at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.

Utenlandske treslag kan ha en negativ påverkning på naturmangfoldet ved å endre den naturlige artssammensetningen og økologiske funksjoner på stedet. Spredning av treslagene utenfor området som er tilplantet kan forsterke problemet, og det kan være kostbart og vanskelig å reversere uheldige følger av utplanting. Sitkagran kategoriseres i Artsdatabankens Norsk Svarteliste 2012 til høyeste risikokategori som er ”Svært høy økologisk risiko”.

Jeg vil samtidig påpeke at det er Landbruks- og matdepartementet som har ansvaret for den eksisterende tilskuddsordningen til skogplanting, der det også kan gis tilskudd til planting av utenlandske treslag som sitkagran. På partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i 2010 ble det vedtatt et mål om at senest innen 2020 er virkemidler, inkludert subsidier, som er skadelige for biologisk mangfold, fjernet, faset ut eller endret for å unngå negative følger for det biologiske mangfold. Miljøverndepartementet vil i samråd med andre berørte departementer vurdere innrettingen av eksisterende virkemidler i forbindelse med arbeidet med en nasjonal handlingsplan for naturmangfold.