Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:72 (2013-2014)
Innlevert: 11.11.2013
Sendt: 12.11.2013
Besvart: 19.11.2013 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Aftenposten har den siste tiden hatt ulike oppslag hvor de har tatt for seg manglende tiltak for syke kriminelle.
Hva gjør statsråden i samarbeid med andre berørte statsråder for å sikre at psykisk syke kriminelle får tilstrekkelig hjelp, for å sikre vern av både den kriminelle og samfunnet?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten 3. november har det vært satt ned åtte utvalg, to stortingsmeldinger og tre innstillinger som har berørt temaet syke kriminelle som ikke kan straffes eller tvangsbehandles uten at man har funnet et godt svar på problemstillingen. Dessverre har manglende lovfesting av hva som skal skje med denne gruppen mennesker medført at liv har gått tapt. Det er derfor viktig at kriminelle som er alvorlig psykisk syk får hjelp, både for å verne den enkelte og samfunnet.
Tidligere justisminister, Grete Faremo, satt ned et utvalg som skulle se på utilregnelighetsvilkåret i norsk strafferett, samt rettspsykiatrisk sakkyndige. Utvalget skal legge frem sin rapport i juni 2014. Det er et viktig arbeid og vil kunne bidra til at rettstilstanden på dette området blir mer avklart. Samtidig må det presiseres at de som trenger hjelp, må få det nå. De kan ikke vente på enda et utvalg.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Kriminalitet begått av psykisk syke personer, som ikke kan straffeforfølges, reiser noen særlige utfordringer. I disse sakene vil samfunnets behov for beskyttelse mot plagsomme eller farlig handlinger måtte veies opp mot at enkeltindivider ikke skal utsettes for uforholdsmessige inngrep. Dette er en utfordring som man lenge har vært klar over, og løsningene må finnes i skjæringspunktet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Oppslaget i media om psykisk syke lovbrytere, som representanten Ropstad viser til, omhandler flere til dels forskjellige grupper. Et fellestrekk er at de ikke kan idømmes strafferettslige særreaksjoner (overføring til tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg, jf. straffeloven §§ 39 og 39 a). Tvangsinnleggelse vil heller ikke alltid være aktuelt for disse gruppene av psykisk syke lovbrytere. På denne måten faller enkelte «mellom to stoler» og anses som for syke til å straffeforfølges, men for friske til å tvangsinnlegges. Mange psykisk syke evner eller ønsker heller ikke å følge opp tilbud om frivillig oppfølgning innenfor helsevesenet.
Regjeringen er svært opptatt av at samfunnet skal beskyttes mot denne typen kriminell adferd samtidig som den syke får tilgang til nødvendig hjelp.
Jeg har derfor igangsatt et eget arbeid i departementet for å gjennomgå mulighetene for en snarlig forbedring av rammeverket sammen med Helse- og omsorgsministeren.
Jeg tillater meg også å vise til rapporten «Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring», og oppfølgingen av denne, samt til arbeidet som gjøres av Tilregnelighetsutvalget. Begge har relevans til de problemstillingene representanten Ropstad tar opp.