Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøvernministeren

Dokument nr. 15:73 (2013-2014)
Innlevert: 12.11.2013
Sendt: 12.11.2013
Besvart: 19.11.2013 av klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Er statsråden enig i at innføring av kvoteprisgulv på 30 kroner i CO2-kompensasjonsordningen svekker konkurransevilkårene til norsk landbasert industri i perioden ordningen gjelder?

Begrunnelse

Det har vært bred enighet om CO2 kompensasjonsordningen for industrien. Ordningen som Stoltenberg 2 regjeringen presenterte hadde til hensikt å redusere faren for karbonlekkasje, og slik hindre økte utslipp internasjonalt som følge av at produksjon flyttes fra områder med sterk utslippsregulering til områder med svak utslippsregulering. Ordningen slik den ble foreslått i regjeringen Stoltenberg 2s forslag til statsbudsjett for 2014 var nylig notifisert i EU.
I Solbergregjeringens tilleggsproposisjon foreslås et kvoteprisgulv for ordningen på 30 kroner. Finansiering til ordningen kuttes da også med 123 millioner for 2014. For norsk landbasert industri vil endringen få store konsekvenser.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Regjeringen vil føre en politikk som styrker næringslivets konkurransekraft. I vårt budsjettforslag for 2014 foreslår vi å redusere selskapsskatten, forbedre avskrivningsreglene, satse mer på infrastruktur og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Samlet betyr dette at rammebetingelsene for norsk industri styrkes. I 2014 vil det for første gang bevilges penger til CO2-kompensasjonsordningen. Norge er, sammen med Tyskland, Storbritannia og Nederland, de eneste landene i EØS-området som innfører en slik ordning. Kompensasjonsordningen skal sikre at norsk industri ikke får urimelige kostnader sammenliknet med industri i andre land. Et prisgulv ville innebære at små merkostnader ikke kompenseres, men større merkostnader kompenseres fullt ut. På den måten sikrer vi at ordningen ikke belastes med utbetalinger når faren for utflagging av industrien er svært liten. Jeg vil i den sammenheng peke på at kvoteprisen i øyeblikket er svært lav, noe som medfører at kostnadene for de som omfattes og insentivene for teknologiutvikling er langt lavere enn forventet.

Kompensasjonsordningen vil gjelde helt frem til 2020, noe som gir forutsigbarhet.

Det er de samlede kostnadene som er viktig for norsk industri, og med vårt forslag til budsjett bidrar vi til en vesentlig reduksjon i disse.

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre fra 15. november 2013 er det enighet om ikke å innføre et kvoteprisgulv. Bakgrunnen for dette er et ønske om å gi industrien enda bedre konkurransekraft og dermed ytterligere forbedre deres rammebetingelser.