Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:80 (2013-2014)
Innlevert: 13.11.2013
Sendt: 13.11.2013
Besvart: 19.11.2013 av finansminister Siv Jensen

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Vil regjeringen sørge for at den eventuelle fjerningen av arveavgiften ikke får den virkning at enkeltpersonforetak får en begrenset mulighet til avskrivning som i stor grad ville kunne ramme norske bønder som tar over eiendom?

Begrunnelse

Regjeringens forslag om å fjerne arveavgiften har skapt begrunnet bekymring særlig hos bondeorganisasjonene. Forslaget har virkning også utover andre grupper næringsdrivende ved at avskrivningsgrunnlaget for blant annet maskiner, buskap og varelager ikke kan skrives opp og at kontinuitetsprisnippet gjennomføres. Dette vil innebære en betydelig skatteskjerpelse for de som tar over for eksempel en familiedrevet landbrukseiendom.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: I Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) har regjeringen foreslått at arveavgiften fjernes. I tillegg foreslår regjeringen at det innføres et kontinuitetsprinsipp som hovedregel for fastsettelse av skattemessig inngangsverdi for eiendeler som overføres ved arv og gave. Kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker overtar forgjengerens skattemessige verdier og posisjoner.
Det er gode grunner for å innføre et kontinuitetsprinsipp i næringsvirksomhet når arveavgiften fjernes. Dagens system er innrettet slik at mottaker kan skrive opp (eller ned) skattemessig inngangsverdi på eiendeler til markedsverdi, eller maksimalt den verdi som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen. Dette er basert på at det skjer et skattemessig oppgjør gjennom at mottaker er arveavgiftspliktig for den verdi som etableres som ny skattemessig inngangsverdi. Uten skattemessig oppgjør vil det være urimelig med et tilsvarende system for å fastsette skattemessig inngangsverdi, som resulterer i doble avskrivningsfradrag for samme investering når arvelater/giver og arving/gavemottaker ses under ett. Hver gang det skjer et generasjonsskifte, kan de skattemessige verdiene reguleres i forhold til markedsverdi uten at det har skjedd noen faktisk investering. Det vil heller ikke bli noen gevinstbeskatning av verdistigning i arvelater/givers eiertid, eller tapsfradrag ved verdinedgang.
Jeg mener at disse virkningene vil være i strid med grunnleggende prinsipper i skatteloven. Ved en oppskrivningsregel vil det også være enkelt å skaffe seg doble avskrivningsfradrag, eller unngå gevinstbeskatning i familiebedrifter, ved å overføre virksomheten mellom familiemedlemmer. I den grad kontinuitetsprinsippet medfører økt skattebelastning for arving eller gavemottaker gjennom reduserte avskrivninger sammenlignet med dagens regler, vil dette være et resultat av at avskrivningsreglene har vært gunstige for arvelater/giver i forhold til den reelle verdiutviklingen på driftsmidlene. De gunstige avskrivningene kan ses på som en skattekreditt som kommer begge generasjoner til gode. Jeg kan dessuten vise til at det har vært et kontinuitetsprinsipp for aksjer og for andeler i deltakerlignede selskaper siden 2005. Det vil si at når f.eks. aksjer i familieeide selskaper overføres ved generasjonsskifte, så må de nye eierne overta forgjengernes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag uten noen mulighet til å oppskrive disse verdiene til markedsverdi. Kontinuitet også for eiendeler i enkeltpersonforetak sørger derfor for større likebehandling mellom ulike organisasjonsformer.
Regjeringen har foreslått en særregel for landbrukseiendom som er mer gunstig enn for andre næringseiendommer. Bakgrunnen for dette er at landbrukseiendom i dag kan overdras uten gevinstbeskatning til noen som er arveberettiget etter loven, når eiendommen har vært eid i minst 10 år. Det er et vilkår for slikt gevinstfritak at vederlaget ved overdragelsen ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi. For å skape sammenheng i systemet, mener jeg at det bør være samme regel for skattemessig inngangsverdi ved henholdsvis arv/gave som ved salg til familiemedlemmer. Regjeringen har derfor foreslått et unntak fra kontinuitetsprinsippet for slike landbrukseiendommer. Forslaget innebærer at inngangsverdien kan settes til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi (altså det eiendommen kunne vært solgt skattefritt for), og innebærer at arvelater/giver og arving/gavemottaker sett under ett kan få doble avskrivningsfradrag for inntil 75 prosent av markedsverdien av de avskrivbare deler av landbrukseiendommen. Dette omfatter blant annet bygninger og faste tekniske installasjoner i bygg. Resultatet er i strid med alminnelige prinsipper for avskrivningsfradrag, men jeg mener det kan forsvares fordi det også ville blitt resultatet ved et salg av landbrukseiendom som ledd i generasjonsskifte. Når det gjelder buskap, varelager, maskiner, kjøretøy og annet driftsløsøre, er dette ikke omfattet av særregelen. Slike eiendeler og driftsmidler er fullt ut skattepliktige ved salg, og bør derfor behandles på tilsvarende måte som andre næringseiendeler.
Forslaget til nye skatteregler ved generasjonsskifte er mer gunstig for landbruk enn for andre næringer. Det er imidlertid riktig at de regler som gjelder i dag, er enda mer fordelaktige. I landbruket (som i øvrige næringer) har man hatt muligheten til å redusere arveavgiften for eiendommer med avregning mot dokumentavgiften. Det har ført til at det i noen tilfeller har blitt liten eller ingen arveavgift å betale for landbrukseiendommer. I tillegg har man fått anledning til å skrive opp skattemessig verdi til skiftetakst eller antatt salgsverdi, selv om arveavgift ikke er beregnet av en så høy verdi. Arveavgiftsgrunnlaget har nemlig blitt redusert med et avslag på 25 prosent av antatt salgsverdi. Denne muligheten til å skrive opp skattemessig inngangsverdi til en høyere verdi enn det som faktisk har dannet grunnlag for arveavgiftsberegningen, er en fordel for landbruket som ingen andre næringer har hatt.
Når arveavgiften fjernes er det ikke lenger noen grunn til at det skal være en ekstraordinær oppskrivning av skattemessig verdi på eiendeler og driftsmidler i landbruket ved generasjonsskifte. Tvert imot vil dette gi fordeler ved beskatningen som er i strid med alminnelige beskatningsprinsipper og som vil gi en ubegrunnet forskjellsbehandling av landbruksnæringen sammenlignet med andre næringer. Jeg mener imidlertid at det er rimelig at arving/gavemottaker overtar den skattemessige posisjon som forgjengeren hadde til å selge skattefritt. Derfor har regjeringen foreslått et unntak fra kontinuitetsprinsippet for landbrukseiendommer.