Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:91 (2013-2014)
Innlevert: 18.11.2013
Sendt: 18.11.2013
Besvart: 22.11.2013 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): TV2-nyhetene 17.11.13 hadde en reportasje om en 78 år gammel pasient som ikke fikk utbetalt erstatning for feilbehandling fordi foreldelsesfristen var gått ut. Dette til tross for at informasjon om feilbehandling først ble kjent etter at foreldelsesfristen var ute.
Vil statsråden gripe inn i saken slik at pasienten snarest får den oppreisning han skal ha, og om nødvendig endre regelverk slik at pasienter i tilsvarende situasjon ikke opplever det samme?

Begrunnelse

Behandling for ondartet kreft med operasjon og strålebehandlinger ble gjennomført i 1981. Dette ga pasienten store bivirkninger og skader. Dette påvirket både helsen og yrkeskarrieren, og dermed livskvaliteten. I 2002/2003 ble pasienten kjent med at han hadde vært del av et forskningsprosjekt. Da han kontaktet Radiumhospitalet ble han også kjent med at tumoren hadde vært godartet. Dette var sykehuset kjent med i 1981, men ga ikke beskjed. De har ingen forklaring på hvorfor pasienten ikke ble informert. Strålebehandling og kontroller i etterkant hadde vært unødvendig. Ved klage til pasientskadenemnda, slås det fast at pasienten ikke har rett til behandling fordi saken er foreldet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er etablert et eget system for behandling av denne typen krav som skal sikre likebehandling og en forutsigbar praksis. Sakene gis en grundig behandling i Norsk pasientskadeerstatning med klagebehandling i Pasientskadenemnda og med mulighet for domstolsprøving.

De vanlige foreldelsesreglene gjelder som kjent også for pasientskadekrav, jf. pasient-skadeloven § 5. Etter foreldelsesloven § 9 gjelder det to frister for foreldelse av krav på skadeerstatning, hvorav den lengste fristen på 20 år er absolutt, med noen få unntak.

Dette betyr at krav foreldes senest 20 år etter at den skadegjørende handlingen opphørte.

Denne fristen gjelder uavhengig av om erstatningssøkeren har hatt kunnskap om skaden eller om noen er ansvarlig for denne. Formålet bak denne ytre fristen for foreldelse er knyttet til en generell avveining mellom hensynet til skadelidte og skadevolder. Lovgiver har ansett det som nødvendig å sette en endelig grense for når en kan bli møtt med fordringer som knytter seg til hendelser som ligger langt tilbake i tid. Dette er et prinsipp som gjelder generelt på flere rettsområder. Selv om foreldelsesfrister i noen tilfeller kan få urimelige konsekvenser, veier hensynet til enkle og klare regler tungt - bl.a. av hensyn til forutsigbarhet.

For å begrense tilfeller hvor personer av ulike grunner kommer spesielt uheldig ut, kan staten imidlertid gi såkalt rettferdsvederlag. Vederlaget kan gis til personer som er kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenligne seg med. Vederlaget fastsettes skjønnsmessig etter en konkret helhetsvurdering, og det legges i praksis vekt på om det offentlige (for eksempel et offentlig eid sykehus) kan bebreides for skade som er oppstått, selv om det også i særskilte tilfeller ytes vederlag også hvor det offentlige ikke kan bebreides. Søknad fremmes for Statens sivilrettsforvaltning.

Jeg ser på denne bakgrunn ikke grunnlag for å foreslå at Stortinget gjør endringer i gjeldende regelverk.