Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:132 (2013-2014)
Innlevert: 27.11.2013
Sendt: 27.11.2013
Besvart: 04.12.2013 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvilket ansvar har de som selger private helsetjenester for oppfølging etter inngrepet, hvordan vil statsråden tydeliggjøre regelverket og ev. endre det slik at de som selger private helsetjenester dekker alle ev. etterkostnader uten å belaste pasienten eller det offentlige, og vil statsråden sørge for at pasienter som skades etter privat helsehjelp får god informasjon om mulighet for erstatning gjennom norsk pasientskadeerstatning?

Begrunnelse

Spørsmålet dreier seg om skader ved behandling ved private klinikker/ aktører, og de private aktørenes ansvar.
I Stavanger Aftenblad kunne vi for kort tid tilbake lese at en pasient måtte gjennom en omfattende behandling i det offentlige helsevesenet som følge av en privat operasjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Micaelsen omhandler private helseaktørers ansvar overfor pasienter og det offentlige i tilfeller der pasienter skades som følge av privat helsehjelp.
Jeg vil først understreke at de samme kravene til forsvarlig virksomhet både gjelder for private og offentlige tjenesteytere. Videre fører fylkesmannen og Statens helsetilsyn tilsyn med all helse- og omsorgstjeneste i landet, uavhengig av om den er offentlig eller privat.
Som kjent omfattes også private helse- og omsorgstjenesteytere av pasientskadeordningen slik at pasienter i privat sektor kan søke erstatning av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Hvert år må aktører som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten betale inn tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke eventuell erstatning for pasientskader voldt utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten samt bidrag til driften av ordningen, jf. pasientskadeloven § 8 og forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.
Når det gjelder informasjon, har Norsk pasientskadeerstatning i samarbeid med profesjons-organisasjonene gjort mye for å sikre at privat sektor er klar over sitt ansvar og plikter på dette området. NPE har bl.a. holdt informasjonskampanjer rettet mot privat sektor. Kostnadene til informasjonstiltakene er dekket av tilskuddsfondet, slik at privat sektor selv bekoster denne formen for informasjon.
I tillegg slår pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 fast at pasienter som blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner har krav på informasjon om dette, herunder informasjon om adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning. Bestemmelsen gjelder for både offentlig og privat helse- og omsorgstjeneste.
Når det gjelder de offentlige sykehusenes ansvar, plikter offentlige sykehus i dag å ta i mot pasienter som trenger helsehjelp uavhengig av hva som er årsaken til dette.
Om regelverket bør endres slik at private ytere av helsetjenester må dekke det offentliges utgifter ved eventuell etterbehandling av pasientskade er et komplisert spørsmål, som i tilfelle krever en grundig utredning.
På det nåværende tidspunkt ser jeg ikke grunn til å foreta endringer i regelverket på dette området. Vi vil imidlertid be Helsedirektoratet skaffe en oversikt over omfanget av komplikasjoner og hendelser som medfører at pasienter direkte eller på et senere tidspunkt overføres fra private helseinstitusjoner til offentlige institusjoner. Dersom dette har et omfang som påvirker prissetting og konkurranse for private tjenesteytere, vil vi følge dette opp på adekvat måte.
Til slutt vil jeg bemerke at meldeplikten (om bl.a. betydelig personskade) som tidligere gikk til tilsynsmyndigheten både gjaldt for private og offentlige helseinstitusjoner. Dette ble endret da Stoltenberg II regjeringen endret meldeordningen slik at meldingene i stedet går til Kunnskapssenteret. Vi mente at flytting av meldeordningen var uheldig, da tilsynet på denne måten ville gå glipp av viktig informasjon. Stoltenberg II regjeringen innførte samtidig en ny varslingsplikt til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser og dødsfall. Som kjent gjelder denne plikten bare for helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak.
Jeg har gitt Syseutvalget et tilleggsmandat som bl.a. går ut på å utrede om melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil også være naturlig at Syseutvalget vurderer om varslingsplikten skal omfatte private helseinstitusjoner.