Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:139 (2013-2014)
Innlevert: 27.11.2013
Sendt: 28.11.2013
Besvart: 13.12.2013 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): I dagens utgave av Bergensavisen fortelles historien om en to år gammel norsk statsborger som nektes sosialhjelp fordi sosialtjenesten i Bergen mener hun er turist. Sosialsjefen forteller i avisen at "når hun [moren] velger å bli på sitt turistvisum, har hun ingen rettigheter utover sosialhjelp i en overgangsfase."
Kan en kommune nekte en norsk borger, som er to år gammel, sosialhjelp med henvisning til at moren hennes er fra utlandet, og er det lovlig å nekte barn individuell behandling i saker om sosialhjelp?

Begrunnelse

I formålsparagrafen til Lov om sosiale tjenester i Nav gjøres det klart at barn har rett til spesiell oppfølging: "Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud."
Det er alvorlig dersom det foregår en praksis i norsk sosialtjeneste der barn nektes tilgang til helt grunnleggende hjelp som følge av hva myndighetene mener om deres foreldre. Barn har rett til å bli ivaretatt som selvstendige mennesker.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Jeg kan ikke og har heller ikke grunnlag for å kommentere denne enkeltsaken konkret, men vil gi en generell redegjørelse for lovens rammer på dette området.
Spørsmålet om en familie har rett til sosiale tjenester må søkes i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), sett i sammenheng med lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett og lov om barn og foreldre.
Utgangspunktet er at i Norge har begge foreldrene ansvar for å forsørge barnet sitt etter evne. Dersom en mor eller far står uten inntekter og inntektsmuligheter, og er omfattet av sosialtjenesteloven, har vedkommende rett til å få økonomisk stønad til å dekke livsopphold for seg selv og sine barn.
Det er i forskrift til sosialtjenesteloven gitt en del bestemmelser som begrenser retten til sosiale tjenester for utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge. En utenlandsk statsborger som har søkt om oppholdstillatelse i Norge og som har rett til å være i landet mens saken er til behandling, har imidlertid rettigheter etter sosialtjenesteloven for seg og sin familie mens søknaden behandles.
Jeg vil videre understreke at det skal gjøres en individuell vurdering av hjelpebehovet når noen søker om sosiale tjenester. Uavhengig av om en utenlandsk mor eller far har rettigheter etter loven, vil et barn som er norsk statsborger ha krav på at barnets individuelle hjelpebehov blir vurdert og ivaretatt. Det at barnets mor er utenlandsk statsborger er ikke i seg selv et grunnlag å nekte økonomisk stønad.