Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøvernministeren

Dokument nr. 15:163 (2013-2014)
Innlevert: 03.12.2013
Sendt: 04.12.2013
Besvart: 11.12.2013 av klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Kan statsråden forklare hva regjeringen mener med «grunneierstyrt forvaltning», og hvordan det skiller seg fra dagens forvaltning av verneområder?

Begrunnelse

I Sundvollen erklæringen har regjeringen beskrevet overordnet hvordan den vil arbeide med klassisk naturvern. I erklæringen skriver regjeringen at den vil ha «forsøk med grunneierstyrt forvaltning av verneområder».

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Verneområdene er juvelene i norsk natur. Jeg er opptatt av at alle verneområdene, både de mange små naturreservatene, og de store nasjonalparkene og landskapsvernområdene, forvaltes på en måte slik at generasjonene som kommer etter oss får de samme mulighetene til å oppleve urørt natur som vi har.

Mange av verneområdene, særlig nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene, har også et stort potensial for å være en arena for opplevelser i forbindelse med utvikling av naturbasert og bærekraftig reiseliv. Jeg vil at verneområdene i større grad skal kunne utvikles i en slik sammenheng. Det er derfor ønskelig å målrette forvaltningen i større grad mot dette. Forvaltningen må sikre at verneverdiene og formålet med vernet blir ivaretatt på en god måte samtidig som det legges til rette for økt bruk. Dette krever at forvaltningen er kunnskapsbasert, og at forvaltningen har en god lokal forankring i kommunene og blant berørte grunneiere. Dette vil etter min vurdering gi gode muligheter for en utvikling som ivaretar både verneverdiene og de lokale interessene.

Det er en styrke for norsk verneområdeforvaltning at nesten 80 prosent av arealet i Norges verneområder forvaltes lokalt gjennom de politisk sammensatte nasjonalpark- /og verneområdestyrene som er delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene.

Det er imidlertid viktig at grunneierne ikke blir fremmedgjort i forvaltingen av den utmarka hvor de har hatt sitt liv og virke i generasjoner.

Det vises her blant annet til Dokument 8:134 S (2012-2013).

Riksrevisjonen foretar nå en forvaltningsrevisjon av den innførte ordningen med lokal forvaltning av nasjonalparkene og de andre store verneområdene. Riksrevisjonens konklusjoner vil gi oss et viktig grunnlag for hvordan vi kan forbedre forvaltningen av verneområdene. Jeg vil derfor blant annet avvente Riksrevisjonens tilbakemeldinger før jeg konkluderer med hvordan vi skal følge opp Sundvolden-erklæringen på dette området.