Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:168 (2013-2014)
Innlevert: 04.12.2013
Sendt: 05.12.2013
Besvart: 11.12.2013 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å få avklart arbeidsevnen og mulighetene til alle de som nå mister arbeidsavklaringspengene f.o.m. 1. mars 2014 og dermed skape en forutsigbar situasjon for enkeltpersonene og kommunene?

Begrunnelse

Ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010 og erstattet andre ordninger. Det ble satt en fireårsgrense for arbeidsavklaringspenger og det betyr at rundt 49 000 personer mister retten til arbeidsavklaringspenger i 2014. Denne betydelige utfordringen virker det ikke som om Stoltenberg-regjeringen tok tak i og mange har karakterisert dette som en potensiell «uførebombe». Utfordringen er selvfølgelig størst for den det gjelder som ikke har noe forutsigbarhet, men også for kommunene som frykter en betydelig økning av sosialbudsjettene pga. at den forrige regjeringen ikke tok tak i problemet.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført 1. mars 2010 og erstattet de tidligere folketrygdytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten og som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller som etter å ha prøvd behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid. Mottakere av AAP skal ha fått en arbeidsevnevurdering og deltatt i utarbeidelsen av en plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). AAP gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre den fastsatte aktiviteten med sikte på å komme i arbeid. Som hovedregel kan man ikke motta AAP i mer enn fire år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges for inntil ett år av gangen. En forlengelse vil være aktuell dersom eksempelvis en ny arbeidsevnevurdering viser at personen av helsemessige årsaker har behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling eller arbeidsrettede tiltak. Dette forutsetter også at personen anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid.

1. mars 2010 ble om lag 162 000 personer overført til AAP fra de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Blant disse personene var det stor variasjon i arbeidstilknytning og stønadshistorikk. I perioden mars 2010 til november 2013 har om lag 62 pst. av de overførte stønadsmottakerne sluttet å motta arbeidsavklaringspenger. Mange av disse har blitt innvilget varig uførepensjon, men en del har også kommet i arbeid. Ved utgangen av november 2013 var nær 60 000 fortsatt AAP-mottakere, men ikke alle av disse har hatt et sammenhengende stønadsforløp. Ved utgangen av november var det i alt 39 300 AAP-mottakere som vil nå maksimal stønadsperiode 28. februar 2014. Brukerne som nærmer seg maksimal stønadsperiode på AAP avklares fortløpende. En god del av disse kan trolig ha rett til uførepensjon, og vil kunne fortsette å motta AAP i inntil åtte måneder utover maksimalperioden mens søknaden om uførepensjon behandles. Brukere som avklares til arbeid kan fortsette å motta AAP i inntil tre måneder i påvente av arbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser videre at det er en stadig økende andel av de som når maksimal stønadsperiode 28. februar 2014 som er ”ferdig avklart”. Det vil si at de er avklart til arbeid, de vurderes for uførepensjon eller de har fått forlenget AAP-periode utover maksimalperioden fordi vilkårene om ”særlig tilfelle” er oppfylt. Ved utgangen av november 2013 var det i størrelsesorden 29 200 AAP-mottakere som når maksimalperioden 1. mars 2014 som fortsatt ikke er avklart.

Jeg er svært opptatt av å ha en god håndtering av avklaringen av AAP-mottakere som nærmer seg maksimal stønadsperiode i månedene framover. Arbeidsdepartementet har derfor en tett dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om problemstillingene knyttet til denne gruppen stønadsmottakere. NAV-kontorene jobber nå intensivt for å rekke å gi alle en avklaring innen 28. februar. Alle saker skal behandles individuelt, for å sikre at man finner den riktige løsningen for hver enkelt bruker. Det er tilført ekstra ressurser til fylkene og NAV-forvaltning for å styrke arbeidet med avklaringen av denne brukergruppen, og fylkene rapporterer fra august 2013 regelmessig til Arbeids- og velferdsdirektoratet om status blant brukere som ble overført fra de tidligere ytelsene. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at de vil klare å håndtere disse sakene innen 28. februar 2014, men dette avhenger av at avklaringsarbeidet fortsetter med høy intensitet utover vinteren. I den grad det identifiseres behov for nye tiltak, herunder av regelverksmessig karakter, vil dette tas opp til vurdering så raskt som mulig.

Det er med andre ord lagt planer med sikte på å få avklart de resterende sakene i tide, selv om det er en viss risiko for at det vil være noen saker som ikke blir ferdig. Det vil dessuten kunne være noen som er avklart for arbeid, men som ikke får en jobb etter endt periode på arbeidsavklaringspenger. Slik var det også før arbeidsavklaringspengene ble innført. Enkelte av disse vil kunne ha rett til økonomisk sosialhjelp. Direktoratet opplyser om at dette i så fall mest sannsynlig vil dreie seg om et relativt lite antall personer.

AAP-mottakere som nærmer seg maksimaltid er personer med lengre stønadskarrierer, og avklaringen av denne gruppen vil gi høy overgangsrate til uførepensjon og tilsvarende lavere overgang til arbeid. Det vil derfor trolig komme et betydelig antall nye uførepensjonister utover i 2014. Arbeids- og velferdsdirektoratets siste prognose innebærer et anslag på om lag 306 100 mottakere av uførepensjon per desember i 2013 og om lag 317 100 i desember 2014. Dette tilsvarer en vekst på 11 000 mottakere i 2014. Jeg mener det nå er viktig å fokusere både på en god avklaring av gamle saker samtidig som vi retter blikket fremover. Et lavt sykefravær og tett oppfølging av mottakerne av arbeidsavklaringspenger med sikte på overgang til arbeid, er viktig for å forebygge uførepensjonering. Jeg vil ikke

utelukke at noen av de som i dag nærmer seg maksimaltid på AAP, kunne vært i arbeid dersom de hadde fått en bedre oppfølging og høyere aktivitetskrav tidlig i stønadsforløpet. Det er derfor viktig at Arbeids- og velferdsetaten følger opp nye mottakere av AAP på en tilfredsstillende måte, og at vi får en god evaluering av hvorvidt ordningen med arbeidsavklaringspenger bidrar til målet om flere i arbeid.